I avisenes leder- og kommentarspalter synger et bortimot enstemmig kor: Fordi så mange flere skal løftes inn i den globale middelklassen, må Norge produsere mer fossil energi, hevder VGs kommentator Astrid Meland. Norske miljøorganisasjoner feiltolker IEAs "World Energy Outlook" fra 2013, verden trenger mer olje, også norsk, skriver Dagens Næringsliv på lederplass. Bergens Tidende minner motstanderne av norsk oljeutvinning om "hva det vil koste å la oljen ligge, i form av tapte statsinntekter og svekket velferd". Ja, selv Klassekampens spaltist Arild Rønsen oppfordrer til "full gass" i olje- og gassproduksjonen, fordi "alternativer i dag ikke er sol og vind, men kull".

Alle sitatene er hentet fra boken "Klima, medier og politikk", et fyldig, og stort sett deprimerende resultat av det tverrfaglige forskningsprosjektet "Climate Crossroads. Towards Precautionary Practices: Politics, Media and Climate Change". Medieforskere og samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus har undersøkt og analysert samspillet mellom medier, politikk og bransje på klimafeltet.

Hovedinntrykket de 17 artiklene i antologien etterlater, er at det er inngått et klimaforlik også med det som skulle være en kritisk presse. Lokaljournalistene ser ikke hvordan klimaendringene påvirker deres eget nærmiljø, mens de riksdekkende mediene dytter klimaspørsmålet nedover prioriteringslisten i valgdekningen, noe politikerne fra de største partiene er såre fornøyd med. Fordi forskjellen mellom de tre største er så liten, vil stor oppmerksomhet om temaet bare dytte velgerne mot de små, grønne partiene. Da er det bedre å snakke om noe annet. På denne måten oppstår det en konvensjon om at velgerne ikke er interessert i journalistikk om klimaendringene.

Siri Gloppen, Lise Rakner og Vegard Vibe fra Institutt for sammenliknende politikk ved UiB viser i en analyse av stortingsvalget i 2013 hvordan miljøorganisasjonene slapp til i mediene før valgkampen kom skikkelig i gang, men jo nærmere valgdagen rykket, dess mindre interessert var journalistene i substansiell informasjon om temperaturøkninger, ekstremvær og økologiske trusler. Det politiske spillet om regjeringsmakten fortrengte fullstendig den globale kampen om miljøet. Få journalister brød seg om at Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet bare fikk treere og toere i den klimapolitiske karakterboken som Framtiden i Våre Hender og Klimavalg 2013 utarbeidet. Helse og skole var breddesaker som fikk stor oppmerksomhet i valgkampen, klima ble nisje. Erkjennelsen kom sent. Bergens Tidendes daværende politiske redaktør, Sjur Holsen, skrev like før valgdagen at pressen hadde kastet "bort enda en gyllen anledning til å drøfte de store spørsmålene."