Reduser klimafotavtrykket fra olje og gass med ny teknologi

Statoils Valemon-plattform i Nordsjøen (foto: Harald Pettersen, Statoil)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Debatten om det grønne skiftet handler i stor grad om hvordan og når en kan fase ut bruk av fossile brensler i det globale energisystemet, ettersom disse forårsaker utslipp av store mengder klimagasser. Fossile brensler representerer både en ressurs til produksjon av elektrisitet og en energibærer til bruk som drivstoff i transportsektoren.
For Norge er dette en særskilt utfordring. Vi har i dag verdens høyeste andel av fornybar energi (vannkraft) i det nasjonale fastlandsenergisystemet, men bruk av gass til kraftproduksjon på petroleumsinstallasjonene til havs gjør at totalbildet ser annerledes ut. Inkludert utslippene fra petroleumsinstallasjonene på norsk sokkel, utgjør Norges netto utslipp ca. 10 tonn CO₂ per innbygger per år (kilde: SSB). Det er relativt høyt i global målestokk. Dersom vi i tillegg inkluderer de indirekte utslippene som forbrenningen av norskprodusert olje og gass forårsaker, så svarer det til 110 tonn CO₂ per innbygger per år. Det er blant de høyeste per innbygger i verden.
Norges store dilemma er betydningen av petroleumssektoren i forhold til verdiskaping (BNP) og sysselsetting. Olje- og gassnæringen i Norge har skapt verdier for rundt 9000 milliarder kroner, og den sysselsatte opp mot 330.000 personer i 2014. Det er en politisk hodepine hvordan en skal skape alternative arbeidsplasser i samme størrelsesorden, og hvordan, eller om, en kan realisere verdien av gjenværende olje- og gassressurser uten at det skaper et negativt klimafotavtrykk.
CO₂-fangst og -lagring som klimatiltak
Det internasjonale energibyrået (IEA) anbefaler CO₂-fangst og -lagring (CCS) som tiltak for å motvirke effekten av CO₂-utslipp. Det forskes mye på ulike metoder for fangst og lagring av CO₂. Teknologien er langt på vei tilgjengelig, men foreløpig til en (altfor) høy kostnad. Ved hjelp av CO₂-kvotesystem og teknologiforbedringer, er den politiske tenkningen at kostnadene for CCS kommer ned på et nivå der de industrielle aktørene finner det lønnsomt å investere i stor skala verden over. I en fremtid med økt CO₂-avgift, skattlegging eller risikopremie på petroleumsproduksjon, vil nøytralisering av utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass gjennom CCS gi et konkurransefortrinn. Å sikre en næring som står for 25 prosent av Norges BNP, er god nasjonal strategi!