Sikkerhetsrådet må snakke om klima

Boris Johnson ledet Sikkerhetsrådets digitale møte om klima og sikkerhet. (Foto: webtv.un.org)
Tirsdag denne uken ledet Boris Johnson et toppmøte i FNs sikkerhetsråd om klima og sikkerhet. Vår egen statsminister, Erna Solberg, deltok og holdt innlegg. Det var Norges første innlegg som rådsmedlem på regjeringssjefsnivå. Norge er valgt inn som medlem i to år – 2021–22.
Det er ikke tilfeldig at det første møtet i Sikkerhetsrådet med bred høynivådeltakelse handler om konsekvensene av klimaendringer for internasjonal fred og sikkerhet. Det er et tema som diskuteres stadig mer, men Sikkerhetsrådet har ikke klart å inkludere dette systematisk i sine drøftelser og beslutninger.
Opptak av klimamøtet i Sikkerhetsrådet 23. februar 2021.
Land som Norge, Storbritannia og flere andre rådsmedlemmer arbeider aktivt for å sikre at Sikkerhetsrådet evner å respondere på klimaendringenes konsekvenser for fred og sikkerhet. Det er nå en mer positiv dynamikk i rådet om dette temaet, dels som følge av ny amerikansk administrasjon, selv om enkelte rådsmedlemmer fortsatt er skeptiske til at dette temaet hører hjemme i Sikkerhetsrådet.
Klimaendringer: En "trusselforsterker"
Klimaendringer blir ofte karakterisert som en «trusselforsterker». Det er fordi de påvirker underliggende årsaker til konflikter, bidrar til å forsterke ustabilitet og er en direkte trussel mot eksistensen til enkelte land, spesielt små øystater.
Forskning på sikkerhetspolitiske konsekvenser av klimaendringer peker særlig på økt risiko for og konflikter om knappe naturressurser som vann, mat og arealer. Imidlertid blir flere sammenhenger trukket frem. Om en nasjon ikke håndterer konsekvensene av klimaendringene, vil det undergrave tilliten til nasjonale institusjoner og svekke kapasitet til å håndtere flere typer «sjokk» samtidig.
