Norge og resten av verden har et økende behov for å bygge ny infrastruktur og å oppgradere eksisterende anlegg, ikke minst innen fornybar energi. Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at vi trenger investeringer i fornybar energi på 400 milliarder dollar årlig for å nå togradersmålet. Samtidig er det behov for å plassere pensjonskapital slik at det gir en langsiktig, stabil avkastning. Å øke private investeringer i infrastruktur i Norge og i utlandet vil være bra for samfunnet og for kapitaleiere med langsiktig tidshorisont.

Vi har altså et felles mål, vi har kjente virkemidler vi vet vil bidra til å nå målet, vi har tilgjengelig kompetanse og ressurser, og vi har institusjonelle investorer som ønsker å være finansieringskilde – hvorfor skjer det da ikke mer?

Global utfordring

Hvor mange av oss har vel ikke sittet i bilkø på vei til jobb. Etter å ha gjort det litt for mange ganger, så har vel de mest fornuftige av oss gått over til å bruke kollektive transportmidler. Det er ikke noen garanti for punktlighet, det heller. Utfordringene til NSB og Jernbaneverket er vel kjent for de fleste av oss på østlandsområdet. Kapasitet og driftsstabilitet er en utfordring på alle områder hvor befolkningen vokser og utstyret er gammelt.

Det er en fattig trøst at trengselen på undergrunnen i London og Tokyo er enda større. Det bare minner oss på at dette er en global utfordring, og at behovet for betydelige investeringer i infrastruktur gjelder både her på berget og i det store utland.

Stort udekket behov

Utfordringen finnes ikke bare i transportsektoren. Den eksisterer på alle områder hvor kombinasjonen befolkningsvekst og behov for oppgradering er gjeldende. Vi i Norge er jo ganske godt vant med stabil energitilgang. Skal dette fortsette, må også kraftverkene og strømnettet oppgraderes.

Ifølge World Economic Forum brukes det globalt 2,7 billioner amerikanske dollar på infrastruktur i året. For å holde tritt med befolkningsvekst og slitasje, burde tallet ha vært 3,7 billioner dollar. I denne sammenheng er det kanskje greit å nevne at størrelsen på Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er i underkant av 1 billion amerikanske dollar. Globalt underinvesteres det altså årlig et beløp tilsvarende Norges oljefond.