Akkurat nå forhandles det om revidert nasjonalbudsjett for 2014 mellom samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre. Nå har KrF og V sjansen til å redde regjeringens ære, både når det gjelder målet om forenkling i kommune-Norge og målet om at «offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger,» som det heter i regjeringserklæringen.

Og dét for småpenger sett i den store budsjettsammenheng: 10 millioner kroner kan redde dyrebar miljøkompetanse i Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi).

Et arbeidsuhell man glemte å rette opp i?

Etter valget i fjor høst foretok den nye regjeringen noen endringer i de rødgrønnes statsbudsjett for 2014 gjennom Tilleggsproposisjonen. Da raderte Høyre og Frp bort statens sentrale verktøy for kompetanseheving innen miljøhensyn i offentlig sektors innkjøp: En avdeling i Difi som utviklet og oppdaterte veiledninger, minstekrav og opplæring i kommune, fylkeskommune og stat.

Avdelingen mistet alle sine øremerkede midler, helt uten evaluering av arbeidet. Bellona håpet da at dette var et realt arbeidsuhell og at man ville ta til fornuft og bevilge pengene i «korrigeringsbudsjettet» revidert nasjonalbudsjett nå i mai. Det ble ikke gjort.

Først nedleggelse, så evaluering

Regjeringen har heller ikke lansert så mye som en høyttenkning om et alternativt virkemiddel. Det nærmeste vi kommer er at klima- og miljøminister Tine Sundtoft «mener det er behov for en gjennomgang med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser», slik hun har formulert det i svaret til et skriftlig spørsmål fra en stortingsrepresentant.

Men er det lurt å legge ned en enhet før man evaluerer den? Kompetansen hos Difi vil forsvinne i løpet av kort tid.

Offentlig sektors store innkjøpsmakt

I regjeringserklæringen pekes det helt korrekt på offentlig sektors potensielle innkjøpsmakt i å etterspørre miljøvennlige og innovative løsninger, og underforstått at en kompetanseheving trengs for at offentlig sektor skal følge regelverket om anskaffelser og miljøhensyn.

Offentlig sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for 400 milliarder kroner, noe som utgjør hele 18 prosent av brutto nasjonalprodukt. De som tenker at miljøhensyn i offentlige anskaffelser dreier seg om å bestille resirkulert papir til en skole eller best mulige engangshansker til sykehjemmet på Råde, må tenke om igjen. Dette er vel og bra, men det er i sektorene IKT, transport og bygninger at kommune, fylkeskommune og stat kan utgjøre en stor forskjell. Difi har tatt konsekvensen av dette og prioritert nettopp disse sektorene. Det sier seg selv at det ligger en enorm mulighet for påvirkning i dette beløpet gjennom at det kan skapes etterspørsel etter ny og miljøvennlig teknologi og kompetanse i det private næringsliv.

Gode offentlige innkjøp kan altså være en vinn-vinn-vinn for forvaltningen av våre felles midler, utvikling av næringslivet og miljøet.

Bellona og 28 aktører fra næringsliv og miljøorganisasjoner oppfordrer i et opprop de fire samarbeidspartiene om å sørge for at:

• Difis avdeling gjenopprettes i behandlingen av revidert budsjett før miljø- og livssykluskostnad-kompetanse (LCC) forsvinner ut av organisasjonen
• En evaluering foretas og ulike forslag til hvordan styrke kompetansen innen miljøhensyn og LCC i offentlige anskaffelser utarbeides
• Dersom Difis ordning legges ned: sikre overlapp med et nytt virkemiddel som ivaretar kompetanseheving i det offentlige på dette feltet

Innføring av tidstyver

Nedprioriteringen av dette sentrale organet kompliserer offentlig sektor og illustrerer enda en motsetning mellom ord og handling fra regjeringen. På sikt må utdaterte verktøy og forslag til kravspesifikasjoner som ikke holder tritt med teknologiutviklingen fjernes fra Difis nettsted. Da må hver enkelt innkjøpsenhet i det offentlige Norge – cirka 1500 til sammen – finne opp kruttet helt selv. Altså skaper dette «tidstyver» som regjeringen er så opptatt av å fjerne.

Vi i Bellona mener at Difi med 5 millioner i økt bevilgning vil klare å vedlikeholde verktøyene på weben sin og at de med ytterligere 5 millioner kan drive mer oppsøkende og service-virksomhet overfor innkjøpere.

Regjeringens ansvar at leveransene stemmer med retorikken

Difis ledelse kunne i teorien valgt å omprioritere øvrige midler for å fortsette satsingen på miljøinnkjøp og LCC. Det ville i så fall vært å trosse føringene fra statsråd Jan Tore Sanner gitt i det styrende tildelingsbrevet til etaten. Føringene nevner ikke klima- og miljøhensyn overhodet. Det er altså ikke byråkratiets ansvar å dekke inn at regjeringens leveranser fraviker fra retorikken.

Muligheter

Til Venstre og KrF serverer vi et siste sitat fra Høyre, nemlig fra en fersk resolusjon vedtatt på deres landsmøte: «Kommuner og fylkeskommuner har en stor mulighet til å påvirke miljøet gjennom å bruke sin innkjøpsmakt i miljøets og klimaets tjeneste». Gi dem muligheten.