Årets solfylte og varme sommer etterfølges av bekymring for at klimaendringer har vært årsak til det ekstraordinære været. Når vi vet at i overkant av tre fjerdedeler av klimagassutslippene er energirelaterte, ser vi at klimautfordringene i stor grad er et energiproblem.

Det er derfor lett å bli motløs når en leser energiscenarier levert av tradisjonelle analyseselskaper, siden disse stort sett indikerer at det ikke kommer signifikante endringer i energisektoren på lang tid. Imidlertid har vi i Statkraft nå i tre år offentliggjort vårt eget teknologioptimistiske scenario som gir langt større grunn til optimisme, og år for år ser vi at den virkelige utviklingen er i tråd med forventningene vi har hatt i disse scenariene.

Årets scenario viser at med de forutsetningene vi legger til grunn for teknologiutvikling fram til 2040, vil de globale klimagassutslippene følge en bane i tråd med togradersmålet.

70 prosent fornybar kraft i 2040

Hovedpremisset for Lavutslippsscenariet er at vi forventer at den teknologiske utviklingen fortsetter i en rivende fart. Dette gjør at kostnadene synker kraftig, med den konsekvens at utbyggingstakten for både sol- og vindkraft øker kraftig fremover. Vi ser allerede i dag mange steder at sol- og vindkraft er de billigste formene for ny kraftproduksjon. I Lavutslippsscenariet vil også eksisterende kraftproduksjon mange steder raskt utkonkurreres av sol- og vindkraft. Når dette skjer, blir momentet i utviklingen enda kraftigere, og scenariet anslår at vi får en fornybarandel på 70 prosent i kraftsektoren globalt i 2040. Gode energi- og klimapolitiske virkemidler, som integrerte kraftmarkeder, tilrettelegging for elektrifisering og en pris på utslipp, vil fremdeles være nødvendig for at denne overgangen skal gå så raskt og effektivt som mulig.

Mens den globale kraftsektoren raskt blir dominert av sol- og vindkraft, er det vanskeligere å avkarbonisere transport-, industri- og bygningssektorene, som alle er svært energiintensive. Imidlertid fører de lavere fornybarkostnadene til at elektrifisering blir et stadig mer attraktivt avkarboniseringstiltak. Man får rett og slett billig og ren energi fra disse energikildene. Særlig i transportsektoren ser vi at elbiler veldig snart blir billigere enn konvensjonelle personbiler når man tar høyde for drivstoffkostnader. Scenariet anslår at den raske teknologiutviklingen på batterisiden gjør at elbilene blir konkurransedyktige tidlig på 2020-tallet. Med politisk tilrettelegging før dette inntreffer, kan markedet styre utviklingen etterpå. I 2040 anslår scenariet at elektrisitet dekker mer enn 30 prosent av energiforbruket i bygnings-, industri- og transportsektoren globalt og at 77 prosent av alle nye personbiler i verden er fullelektriske.

Fleksibilitet på kort og lang sikt

Den store problemstillingen knyttet til fornybar kraft er at sol- og vindkraft bare kan produsere når sola skinner eller når vinden blåser. Dette gir utfordringer i forhold til hva som skal levere kraft når det er mørkt og vindstille. Slik vi ser det, vil ulike teknologier dekke ulike fleksibilitetsbehov.

I land med mye solkraft vil fleksibilitetsbehovet i all hovedsak være knyttet til fleksibilitet innenfor et døgn. Våre analyser viser for eksempel at dette gjelder for 80 prosent av fleksibilitetsbehovet i India i 2040. For kortsiktig fleksibilitet finnes relativt mange løsninger: forbruksbehov kan flyttes i tid, bilbatteriene kan lades smartere, dedikerte batterier kan installeres og tett utveksling mellom land kan få en økende rolle.

Den største utfordringen i fremtidens kraftsystem vil være for fleksibilitet som kan vare over uker. Dette er spesielt relevant for land med mye vindkraft. For eksempel viser våre analyser at i både Tyskland og Storbritannia vil over 60 prosent av fleksibilitetsbehovet i 2040 være knyttet til slik langsiktig fleksibilitet, og her finnes det foreløpig få løsninger. På lang sikt ser vi for oss at hydrogen kan spille en rolle her. Imidlertid er løsningene på kort sikt begrenset til kull- og gasskraftverk som slipper ut klimagasser, samt fornybar vannkraft for de landene som sitter på denne ressursen. Her er Norges posisjon og ressurser unike på verdensbasis: Norge er et av bare ti land i verden med en mer eller mindre 100 prosent fornybar kraftsektor, og vår kraftproduksjon er nesten like stor som de andre landene til sammen.

2018 er et viktig år for internasjonal klimapolitikk siden det første skrittet i oppfølgingen av Paris-avtalen tas i år. Deretter skal nye nasjonale bidrag til avtalen leveres i løpet av 2020. Ambisjonsnivået her vil vise om landene sammen klarer å drive det globale klimaarbeidet framover. En utvikling som i Lavutslippsscenariet, hvor primært markedet og lavere teknologikostnader driver omleggingen av energisektoren, vil gjøre det lettere for landene å øke sine klimamål og dermed oppfylle ambisjonene i Paris-avtalen. Dette gir håp for fremtiden.