Statsråd Vestre bør kreve letestopp og større utbytte fra Equinor
I 2021 ble ansvaret for statens eierskap i Equinor flyttet til Næringsdepartementet. Næringsminister Jan Christian Vestre bør snarest gjøre alvor av sitt eget utsagn om at tøffere statlig eierskap må til for å få fart på omstillingen. Han kan starte med Equinor som i mange år har versert på listene over verdens største utslippere. (Bildet viser Vestre i møte med konsernsjef Anders Opedal i Equinor, oktober 2021. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet.)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
I mai 2021 ga Det internasjonale energibyrået (IEA) ut Net Zero by 2050. Rapporten slår fast at det ikke er plass til leting etter ny olje og gass hvis energisektoren skal nå netto null utslipp i 2050. Det er imidlertid behov for fortsatt investeringer i eksisterende oljebrønner, heter det fra IEA.
I august 2021 ga FNs klimapanel ut en rapport som ikke etterlot tvil: Landene må avslutte all ny leting etter fossile brensler og flytte fossile subsidier til fornybar energi.
Så har vi Paris-avtalens artikkel 2C som forplikter landene til å «gjøre finansstrømmene forenlige med en bane mot lavutslippsutvikling og klimarobust utvikling».
Med alt dette som bakteppe kan vi slå fast at Norges største selskap Equinor – og dets eiere – stadig legger til grunn at ingenting av dette gjelder dem.
Ser vi på Equinors årsrapporter finner vi at selskapet de siste årene har lett etter olje og gass i alle verdensdeler. Leteaktiviteten er finansiert av overskuddet fra norsk kontinentalsokkel. I 2020 publiserte NRK en artikkel som viste at Equinor de siste to tiårene hadde investert rundt 765 milliarder kroner i internasjonale prosjekter. «Fortjenesten» etter skatt var i 2020 beregnet til minus 54 milliarder kroner, ifølge analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier.
Med andre ord er det svimlende verdier som i årenes løp er kanalisert fra norsk sokkel til kriker og kroker i Asia, Afrika, Oseania, Sør-Amerika, Nord-Amerika og Europa.
Også de tre siste årene har selskapet investert tungt i ny leting verden over. I 2019 brukte Equinor 1,854 milliarder dollar på prøveboring. I 2020 var tallet hele 3,483 milliarder dollar og i 2021 1,004 milliarder dollar. Til sammen for disse tre årene – omregnet til norske kroner med dagens kurs – dreier dette seg om rundt 56 milliarder kroner.
Den norske stat eier 67 prosent av Equinor. Vi kan derfor si at staten Norge de tre siste årene har brukt 37,5 milliarder kroner på akkurat det både FNs klimapanel og IEA sier at vi ikke kan gjøre om vi skal nå klimamålene. Vi kan også trygt si at dette ikke harmonerer med Paris-avtalens artikkel 2C om at finansstrømmene skal ledes i en retning som bidrar til å utvikle lavutslippssamfunnet. Å bore etter fossil energi i Russland, Angola, Aserbajdsjan eller Tanzania – for å nevne noen av de 12 landene der Equinor hadde leteaktivitet i 2021 – gjør ikke det.
