2
4

2
Stillinger
4
Klimakalender
Atle Tranøy
Atle Tranøy
Atle Tranøy er konserntillitsvalgt i Aker ASA
Jonas Algers
Jonas Algers
Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie
Tom Helmer Christoffersen
Tom Helmer Christoffersen
Tom Helmer Christoffersen sitter i NITOs hovedstyre
Publisert 28. mai 2020
Sist oppdatert 08.04.2022, 12:58
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Still krav om grønn industri

Gjør krisetiltakene til starten på et grønt industrieventyr: Elektrifiser oljefeltene med havvind.
still-krav-om-gronn-industri-featured.jpg

Slik ser Equinor for seg at den flytende havvindparken Tampen kan ta seg ut. Artikkelforfatterne mener langt flere oljefelt bør elektrifiseres gjennom flytende havvind. (Illustrasjon: Equinor)

Publisert 28. mai 2020
Sist oppdatert 08.04.2022, 12:58
Artikkelen er mer enn to år gammel
Atle Tranøy
Atle Tranøy
Atle Tranøy er konserntillitsvalgt i Aker ASA
Jonas Algers
Jonas Algers
Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie
Tom Helmer Christoffersen
Tom Helmer Christoffersen
Tom Helmer Christoffersen sitter i NITOs hovedstyre

Regjeringen planlegger å elektrifisere oljefeltene med kabler fra land. Det er feil prioritering. I stedet bør en satsing på havvind som kan elektrifisere oljefeltene inngå i Stortingets tiltakspakke for oljenæringen. Det haster å kickstarte den grønne vekstmotoren i norsk økonomi.

Klimadebatten blir ofte hengende fast i hva vi ikke skal gjøre: fly, kjøre bil, brenne fossil energi. Men minst like viktig er alt det vi må gjøre: bygge ut vind-, sol- og vannkraft, utvikle karbonfangst og -lagring, elektrifisere ferjer, biler, tog og produksjonsprosesser, utvikle batterier og ladestasjoner, forbedre energieffektiviteten i flere ledd. Her er det samsvar mellom klimasituasjonens skrikende behov for effektive tiltak og Norges behov for nye næringsveier og eksportindustrier som kan bli bein å stå på for økonomien.

Regjeringens tiltakspakke for klimaet skal komme i slutten av mai, men vi har allerede hørt om de viktigste elementene. Det skal handle om mer midler til forskning og innovasjon, satsing på grønn skipsfart, styrking av omstillingsfondet Enova, samt strategier for sirkulær økonomi og hydrogen. Dette er vel og bra. Men effektiv grønn omstilling og økonomisk gjenopphenting krever mer.

De grønne industriene trenger tiltak i flere ledd enn forsknings- og innovasjonsfasen. Kommersialisering, skalering og eksport er en hovedutfordring for grønn industri i Norge. I 2019 sto olje og gass for 47 prosent av norsk eksport, og gjennom de siste 20 årene er Norge det OECD-landet som har tapt størst andeler av eksportmarkedet. Industrien som andel av fastlands-BNP har falt fra over 20 prosent til omkring 8 prosent. Å skape nye grønne eksportindustrier er ikke bare et viktig klimatiltak, men helt avgjørende for norsk økonomi.

Situasjonen krever en industripolitisk handlekraft ut over det vanlige.

Det ligger et stort potensial i havvind, en sektor som har blitt diskutert flittig de siste ukene. Ifølge Eksportkreditt Norge kan havvind bli en av Norges fem største eksportindustrier i løpet av 10 til 30 år. Men det forutsetter industripolitiske ambisjoner for det grønne skiftet.

De politiske myndighetene kan og bør knytte konkrete krav om grønn industriutvikling direkte til de midlertidige tiltakene både fagbevegelse og næringsliv nå ber om for å sikre aktivitet og bevare teknologi- og kompetansebasen i den oljerelaterte industrien. Krisa gir staten mulighet til å agere aktivt for å styre den oljerelaterte industrien mot nye globale markeder, som havvind. Den muligheten må regjeringen gripe.

Å kople elektrifisering av oljefeltene til bærekraftig utbygging av flytende havvind kan skape et viktig hjemmemarked som kan bli et springbrett for framtidig eksport av teknologi. Med en satsing som fra begynnelsen inkluderer implementering av ny teknologi og digitalisering, utvikler vi vårt konkurransefortrinn for fremtiden.

Elektrifisering av oljefeltene bør være begynnelsen av en langsiktig strategi. Tydelige regelverk og langsiktig planlegging trengs for å redusere usikkerheten i sektoren. Med offentlig støtte utvikles også kapasitet og kompetanse, noe som driver ned enhetskostnadene ved liknende prosjekter. Derfor bør dette skrittet tas nå, og snart utvides med mer langvarige tiltak.

Arbeiderpartiet har i sin plan for Nordsjøen sagt at man i 2030 vil nå en kapasitet på 3 GW på norsk sokkel. Det er en lovende start, men det er et stykke igjen til den britiske konservative regjeringens plan om å mer enn tredoble havvindkapasiteten fra 8 til 30 GW i 2030.

Nesten hele verden vil redusere avhengigheten av fossil energi og gå over til fornybare energikilder. Dette må være utgangspunktet for Norges klima- og industripolitikk. Ved å videreutvikle verdensledende industrier, som kan eksportere grønne produkter fra en rekke bedrifter, sikrer vi verdiskaping, sysselsetting og velferd for framtidige generasjoner. Vi bør eksportere den grønne omstillingen verden etterspør.

Her kreves politiske tiltak, og en tydelig og målrettet strategi. Hvis vi ikke griper muligheten til å utvikle vår offshorekompetanse og skape en kraftfull norsk industri innen flytende havvind, vil også dette grønne industritoget forlate stasjonen uten norske selskaper ombord.

Politikerne snakker om grønn omstilling, men handler som om Norge skal forbli oljeavhengig. Det holder ikke lenger. I stedet for å tappe fastlandsnorges kraftforedlende industri og forbrukere for vannkraft gjennom kabler fra land, bør oljefeltene elektrifiseres med flytende havvind. Gjør vi dette som ledd i en offensiv klima- og industristrategi, kan vårens krisetiltak bli starten på et grønt industrieventyr.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Flere kraftledninger og kraftmaster er plassert mot et bakteppe av åser, trær og en disig himmel i skumringen.

2026: Kraftsystemet blir flaskehalsen i den nye økonomien

I 2026 er ikke effektiv styring av kraftsystemet et konkurransefortrinn – det er en forutsetning for videre verdiskaping. Kunstig intelligens vil gi bedre beslutningsgrunnlag, skriver teknolog Silvija Seres.
5. januar 2026
Les mer
Et værkart over Europa som viser røde og blå skraverte områder, som indikerer temperaturavvik på kontinentet og i deler av Arktis.

Hva skjer med været?

Vinteren har startet uvanlig mildt, noe som delvis strider mot de tegnene jeg så på da jeg i oktober varslet en økt sannsynlighet for en kald vinter. Hva kan forklare dette?
16. desember 2025
Les mer

Om oss

Om oss
Våre støttespillere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Ledige stillinger i det grønne skiftet

NVE søker rådgiver

Rådgiver innen energibruk, dataforvaltning og digitalisering
Oslo, Trondheim, Tønsberg
Frist: 17.03.2026
Tre kollegaer som prater sammen rundt et bord

NVE søker rådgiver

Rådgiver innen EU-regelverk, energieffektive produkter og fornybar energi
Oslo, Trondheim
Frist: 11.03.2026
kaffepause kontor kollegaer