Så lenge Norge har hatt oljevirksomhet har det vært solid oppslutning om oljen. Ikke så rart, ettersom den har gitt oss store inntekter og mange arbeidsplasser. Det er ingen nyhet at folk flest vil at dette skal fortsette. Likevel valgte Klassekampen å rydde forsiden av 2. januar-avisa til en sak som hadde tittelen «Flertall i folket vil lete etter mer olje».

Nyhetssaken var basert på en nasjonal spørreundersøkelse, som Sentio Research hadde gjennomført på oppdrag fra Klassekampen. Spørsmålet i undersøkelsen lød slik: «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?» 59 prosent svarte nei, 7 prosent svarte vet ikke og 34 prosent svarte ja. Klassekampen slo opp hvor stor andel som vil fortsette som før, men nyhetspoenget ligger i den store andelen som nå sier stopp: Én av tre nordmenn vil stanse letingen etter nye olje- og gassressurser.

Ikke sett lignende

Jeg har fulgt med på norsk olje- og klimapolitikk over mange år, og har aldri sett lignende tall. Equinor har sannsynligvis gjennomført egne undersøkelser om dette, men jeg kjenner ikke til offentlige studier med et så negativt utslag for oljenæringen.

Skulle oljeselskapene slutte å få tilgang til nye leteområder, vil det rive teppet under næringen. Den relativt store motstanden mot videre leting på sokkelen gjør nok derfor dypt inntrykk på både oljeselskapene og oljemyndighetene.

Stemningen snur

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har gjennom mange år gjennomført spørreundersøkelser som viser at nordmenn oppfatter norsk petroleum som viktig for norsk økonomi. Siden 2000 har andelen av befolkningen som sier den er «meget viktig» for økonomien ligget over 80 prosent, med en topp på 88 prosent i 2011. De øvrige mente også at den var viktig, bare ikke «meget viktig». En slik støtte har gitt oljebransjen stor legitimitet. Men nå er altså noe i ferd med å skje.

På årets første dag publiserte Norsk olje og gass tall fra en ny undersøkelse, og støtten er fortsatt massiv, men én av ti mener at det er «ganske uviktig» eller «ikke viktig i det hele tatt» å opprettholde næringen. Selv tunge oljefylker som Rogaland og Hordaland lå på gjennomsnittet her.

Vi ser også at stemningen rundt en mulig oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har snudd på relativt få år, både på nasjonalt og lokalt nivå. Spørreundersøkelser viser at motstanden nå er massiv, og det er usannsynlig at det noen gang blir oljevirksomhet i disse områdene.

Klimaendringer og klimarisiko

Klassekampen skriver ingenting om hvorfor respondentene i undersøkelsen svarer som de gjør, så de er antakelig ikke blitt spurt om det.

Det er imidlertid sannsynlig at en voksende andel nordmenn bekymrer seg for klimaendringer og ulike former for klimarisiko som følger med. Klassekampen hadde like før jul en sak om at store klimaendringer er noe av det folk nå frykter mest. De siste årene har mange også fått øynene opp for den økonomiske risikoen som kan ligge i å investere i oljefelt som er ment å gi avkastning om flere tiår, når fornybar energi og andre klimatiltak kan ha utkonkurrert den fossile energien.

Takke nei til oljeinntektene?

Når så mange som 34 prosent vil takke nei til videre leting på sokkelen, er det uansett sannsynlig at flere av dem er klare for å gi avkall på gode oljeinntekter. Det hadde vært interessant om Klassekampen hadde stilt oppfølgingsspørsmål om nettopp dét.

I stedet for å starte en grundig debatt om økende oljemotstand, vinklet imidlertid Klassekampen på det trygge og allerede kjente. Overskriften og vinklingen som avisa valgte er med på å tåkelegge et viktig faktum: Motstanden mot framtidig olje- og gassproduksjon i Norge er blitt veldig stor.