Energiforsyningen i Longyearbyen på Svalbard skjer i dag fra et kullfyrt kraftvarmeverk med total ytelse 28 MW og årsproduksjon på litt over 100 GWh, fordelt ca 50/50 som kraft og fjernvarme. Til denne energiproduksjonen går med nær 30 000 tonn kull i året, som blir tatt ut i gruve 7, som ligger innerst i Adventdalen, øst for Longyearbyen.

Dette er den eneste gruven som nå drives av Store Norske og det er trolig bare et tidsspørsmål før all norsk gruvedrift på Svalbard blir avviklet.

Utslippsfrie energiløsninger

Det haster derfor med å sikre ny energiforsyning til Longyearbyen, slik at fortsatt bosetting, næringsvirksomhet og turisme skal kunne opprettholdes.

Flere alternative løsninger er lansert, kort oppsummert:

• Fortsatt bruk av fossilt brennstoff, kombinert med CO₂-fangst og -lagring
• Legging av sjøkabel (1000 km) fra Finnmark til Longyearbyen, for overføring av strøm, som skal dekke behovet for både kraft og fjernvarme
• Bygging av vindmøllepark, kombinert med produksjon av hydrogen lokalt, til bruk som brensel i et energiverk

• Import av flytende hydrogen for bruk som brensel i et energiverk, eventuelt kombinert med strømproduksjon fra solceller i den lyse årstid

Felles for alle nye energiløsninger, er at fremtidig energiproduksjon i Longyearbyen skal være utslippsfri. Løsningene som er skissert, støter imidlertid på mange barrierer, slik som:

• Stor usikkerhet knyttet til mulighet for permanent lagring av CO₂ i undergrunnen
• Import av strøm fra fastlandet gjennom sjøkabel gir sårbar forsyningssikkerhet og vil bety store tap, både på grunn av omforming fra veksel til likestrøm og vice versa, samt rene ledningstap
• Bygging av vindmøllepark utenfor Longyearbyen vil trolig bli avvist, både ut fra både landskaps- og miljøvernhensyn
• Transport og lagring av hydrogen (flytende ved -252 grader C), er teknologisk krevende, kostbart og gir stort energitap ved re-gassifisering før bruk

Thorium-basert kjernekraft

Thorium-basert kjernekraft i kompakt småskala utførelse, er et alternativ som bør utredes for å dekke et fremtidig behov for kraft og varme på Svalbard.

Norge har både naturgitte og teknologiske forutsetninger for å bidra til utvikling og realisering av thorium-basert kjernekraft, som er langt sikrere (kan ikke løpe "løpsk"), enn dagens konvensjonelle atomkraftverk. Et thoriumkraftverk vil dessuten gi langt mindre farlig avfall og avfallet vil heller ikke kunne brukes til militære formål.

Verden trenger trygg kjernekraft og Norges bidrag til en videre utvikling vil kunne bli både konkret og målrettet, ved å definere thorium-basert kjernekraft på Svalbard som mulig fremtidig energikilde.

Bør være regjeringsinitiativ

Dette er også en mulighet for å komme igang med et nytt stort nasjonalt energiprosjekt, etter nedturen i petroleumssektoren, hvor aktivitetsnivået etter alle solemerker vil forbli vesentlig redusert i årene som kommer.

Initativet for å komme igang bør komme fra regjeringen og oppskriften kan være litt etter samme mal som i begynnelsen av norsk oljevirksomhet. Da gikk ledende norske industribedrifter og forskningsmiljø, i samarbeid med internasjonale aktører, sammen om å utvikle avansert teknologi, til grensesprengende feltutbygginger og for ilandføring av olje og gass.

Slik sett kan Svalbard kanskje bli starten på et nytt norsk energieventyr.