Da Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney lanserte begrepet klimarisiko i 2015, markerte det et vannskille i klimadebatten. Carney løftet klimaendringene ut av forskerpanelene og inn i regnearkene til finansinstitusjonene. Trusselen fra klimaendringene er nå blitt reell. Jakten på løsningene går i raskere fart fordi økonomiske interesser står på spill. Det har vært gjort en god jobb med å sette klimarisiko på agendaen. Både selskaper, myndigheter og investorer jobber nå sammen for å løse klimakrisen.

Å forstå sammenhengen mellom natur og økonomiske konsekvenser er mer komplekst, og man har ikke like godt innsyn. Derfor har Storebrand vært pådrivere for å lansere Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). Dette initiativet skal bidra til at selskaper og finansinstitusjoner skal få et fullstendig bilde av den totale miljørisikoen, og ikke kun det som er relatert til klima.

Når det gjelder klima, blir Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) stadig mer anerkjent blant bedrifter og finansmarkeder for å skissere de økonomiske risikoene forbundet med klimakrisen. Ved å supplere dette, skal det nye rammeverket i TNFD hjelpe finansinstitusjoner til å forstå bedre at virksomheter som har vansker med å minimere sine avtrykk på naturen, kan bli dårligere investeringer – også ut fra en ren finansiell vurdering.

Siden september i fjor har vi som medlemmer av en «Informal Working Group» jobbet sammen med andre internasjonale aktører for å legge rammene for hvordan en internasjonal rapporteringsstandard på natur kan se ut, et rammeverk som selskaper kan bruke til å rapportere på ødeleggelse og avhengighet av natur. En slik rapportering skal bidra til et finanssystem som kanaliserer investeringer i retning av økonomisk virksomhet som beskytter naturen bedre.

Usynlige tjenester

120-145 tusen milliarder amerikanske dollar er den anslåtte verdien naturen tilfører oss mennesker hvert år – det er 1,5 ganger verdien av det globale brutto nasjonalproduktet. Videre har FNs naturpanel estimert at landforringelse koster mer enn 10 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt hvert år. Dette skjer gjennom for eksempel tap av naturlig flomvern, ferskvann, tap av fruktbar jord og pollinering.

Den voksende naturkrisen har store økonomiske virkninger allerede, og de vil bli større jo lengre tid som går før verdenssamfunnet evner å snu det globale naturtapet. Den siste risikorapporten fra World Economic Forum rangerer ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannkriser og luftforurensning som større trusler enn risiko knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep.

FN har fastslått at naturens tilstand blir stadig dårligere. Verdensledere har erklært naturkrise. I løpet av året skal det igjen vedtas nye mål for å stanse tapet av natur. Rapporten Global Biodiversity Outlook 5 (GBO5, 2020) konstaterte at landene samlet sett har mislykkes med å nå de 20 målene (Aichi-målene) som ble satt i 2010 for å bevare klodens biologiske mangfold. For at man skal lykkes denne gangen, er det helt sentralt at finansaktører som banker, investorer og forsikringsselskaper blir med på å drive frem omstillingen. Det er den samlede innsatsen fra myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn som skaper dagens og fremtidens samfunn, og finansbransjen er intet unntak.

Dette krever at flere finansinstitusjoner har naturrisiko på agendaen når de beslutter hvilke selskaper de investerer i. Hittil har det vært utfordrende for bransjen å analysere og håndtere denne risikoen på en fornuftig måte. Vi har verken hatt en systematisk tilnærming, et rammeverk eller meningsfull informasjon for å gjøre tilstrekkelige analyser. Data er grunnlaget for risikostyring. Uten data er finansinstitusjoner – og regulatorer – blinde og verdiene av økosystemtjenestene usynlige. For å klare å snu pengestrømmene, er det en forutsetning å avdekke risiko og muligheter. Det krever god informasjon og et godt beslutningsgrunnlag. Derfor er etableringen av TNFD avgjørende.

Må synliggjøre risikoen

Vi har anbefalt at TNFD følger en tilnærming lik TCFD med fire søyler strukturert rundt «styring, strategi, risikostyring og mål og metoder». I tillegg vil TNFD også innlemme prinsippet om «dobbel materialitet». Selskaper skal ikke kun rapportere på hvordan et selskap påvirker tap av natur, men like mye om hvordan tapet av natur vil påvirke selskapers forretningsmodell.

Imidlertid har vi understreket de kritiske forskjellene mellom klima og natur, særlig rundt utfordringene ved å måle påvirkning og avhengighet av biologisk mangfold og økosystemtjenester. I motsetning til klima, der bedre rapportering var i sentrum for løsningen på datautfordringen, kan satellittdata for naturrelaterte risikoer også spille en viktig rolle i å tette datahull.

Videre er det ikke nødvendigvis hva slags aktiviteter ditt selskaphar som betyr noe. Det kan også være hvor de finner sted som kan bli avgjørende for den finansielle risikoen. For eksempel dersom produksjonen finner sted i et område med vannmangel eller om man er avhengig av råvarer fra et verdifullt eller sårbart økosystem. Selskaper kan forvente seg krav om detaljert rapportering som inneholder stedsspesifikk data.

Standardisert offentliggjøring av naturrelaterte risikoer kan føre til at investorer tar mer bærekraftige beslutninger. Norske finansinstitusjoner bør sette mål og endre strategier og policyer, slik ledende aktører allerede har gjort.

Etablering av en systematisk tilnærming til tap av natur kommer til å være helt nødvendig. Det vil forbedre forståelsen av:

• Fysisk risiko knyttet til naturendringer, som tap av pollineringstjenester.
• Overgangsrisiko knyttet til teknologiutvikling og politiske tiltak for å ta vare på naturen.

Selskaper bør allerede nå starte jobben med å kartlegge sin påvirkning på og avhengighet av naturen, selv om TNFD-rammeverket først blir klart i 2023. Vi har allerede begynt å teste hvordan en rapportering kan se ut sammen med Grieg Seafood, et selskap som har bygget sin forretningsmodell rundt gode miljøforhold og vannkvalitet.

Et fullstendig svar fra finanssektoren på naturkrisen vil kreve en rekke grep og initiativer. TNFD er et av dem.