Med Angela Merkels besøk til Oslo har det vært mye om tysk energipolitikk i norske medier de siste dagene. Dessverre skapes det flere steder et bestemt inntrykk av at Europas fornybarsatsing taper terreng fordi europeerne bruker mer kull enn før. Dette er feil. For selv om det stemmer at det er blitt en midlertidig økning i kullforbruket i europeiske land etter finanskrisen, er den langsiktige trenden soleklar: Fossil energi byttes ut med fornybar energi.

Energiskiftet i Europa

Tidligere denne uken besøkte forbundskansler Angela Merkel Norge for å diskutere energipolitikk med statsminister Jens Stoltenberg.

I mange år har Norge promotert norsk gass til høye priser. EU er derimot mer interessert i å legge flere mellomlandskabler fra Norge til kontinentet slik at strøm er tilgjengelig fra norske vannreservoarer når det ikke er sol eller vind i europeiske land.

Til tross for inntrykket som skapes i media denne uken er det ingen ny bølge av kull i Europa. Forbruket av kull har steget noe siden 2009 i fem europeiske land; Storbritannia, Tyskland, Spania, Italia og Nederland. Trenden i Europa viser imidlertid med all tydelighet at andelen kull brukt til elektrisitetsproduksjon har sunket fra 39 prosent i 1990 til 24,7 prosent i 2010.

Den installerte kapasiteten for kullkraft i EU har sunket med 10 GW, mens den har økt med 83 GW for vind og 47 GW for sol.

Forlater planer for kullkraft

Av de 112 kullkraftverkene som ble annonsert i 2008, før EUs klima- og energimål for 2020 ble vedtatt, har over 65 prosent blitt forlatt, mens bare tre stykker har påbegynt konstruksjon. Grunnen til at disse planene er redusert er stadig strengere utslippspolitikk og offentlig motstand mot nye kullkraftverk. Det er altså ikke gode forhold for kull i Europa. Det er heller ikke introdusert noen planer for nye kullkraftverk etter 2008 i Tyskland til tross for vedtaket i 2011 om å fase ut atomkraft.