Energieffektivisering har de siste årene kommet stadig høyere på den politiske dagsordenen. Ønsket om å redusere utslippene av klimagasser i kombinasjon med høye strømregninger gjør at myndighetene i EU og flere europeiske land har som mål å redusere energiforbruket betydelig. De aller fleste stortingspartier i Norge går til valg på å øke den offentlige innsatsen for energieffektivisering.

God energiforsyning

Ved første øyekast kan det se ut som energieffektivisering er et udelt gode. Tilhengerne peker på reduserte klimagassutslipp, lavere strømregning, økt forsyningssikkerhet og en mer produktiv og dermed konkurransedyktig økonomi. Alle disse effektene er ønsket fra samfunnets og strømkundenes side. Men blir dette oppnådd med mer energieffektivisering?

La oss i første omgang anta at energieffektivisering faktisk reduserer kraftforbruket. For Norges del vil imidlertid et lavere kraftforbruk ikke redusere klimagassutslippene siden mesteparten av vår elektrisitet kommer fra fornybare energikilder.

Redusert kraftforbruk vil kunne gi en lavere strømregning, men dette forutsetter også at produsentene kan produsere mer kraft. Kraftprisen er som de fleste andre priser bestemt av tilbud og etterspørsel, og redusert forbruk sier kun noe om etterspørselen.

Konkurransefortrinn

Forsyningssikkerheten i Norge er god. Landet har mer enn nok kraft frem mot 2020. I store deler av Europa er forsyningssikkerheten imidlertid svak, og flere land må stadig importere mer. Redusert kraftforbruk vil gjøre landene mer selvforsynte. Men forsyningssikkerhet må ikke forveksles med overføringskapasitet internt i landet. Denne er presset flere steder i Norge.

En mer energieffektiv økonomi er uten tvil en mer produktiv økonomi. Dersom industrisektoren i Europa klarer å redusere sitt energiforbruk, og samtidig opprettholde samme mengde og kvalitet i produksjonen, vil den få et konkurransefortrinn. Mye tyder likevel på at tiltak for energieffektivisering gjennomføres av industrien uavhengig av regulering, fordi det gir store gevinster å produsere mer effektivt.

Sparing og effektivisering

Konklusjonene ovenfor forutsetter at økt energieffektivisering faktisk fører til redusert energiforbruk. Her er det viktig å skille mellom energisparing og -effektivisering. Sparing reduserer konsumet, men også kvaliteten på en tjeneste. Å sette ned temperaturen i huset fra 22 til 20 grader er et vanlig eksempel. Effektivisering reduserer derimot konsumet uten å senke kvaliteten. For å bruke samme eksempel vil det si installering av en ny varmeovn, som kan gi de samme 22 gradene, men som bruker mindre strøm.