Ut og preke petroleum

Petroleumsråd: Her skjer overrekkelsen av Ungdomspanelets rapport til statsråd Terje Søviknes. BI var vertskap. Fra venstre Safina de Klerk, Tora H. Kildehaug (medlemmer i panelet), BI rektor Inge Jan Henjesand, statsråd Terje Søviknes og Martin V. Jonsterhaug (medlem i panelet). Foto: Olje- og energidepartementet)
Før sommeren oppnevnte olje- og energiminister Terje Søviknes et ungdomspanel for å komme med råd om hvordan oljesektoren kan nå de unge med sitt budskap om olje- og gassnæringens betydning blant annet for velferdsstaten, framtidige jobbmuligheter og teknologiutvikling. Rapporten ble overrakt tirsdag 22. august. Dessverre lukter det ensidig informasjon herfra og til trykkeriet.
Mangelfullt faktagrunnlag
I mandatet handler det om å formidle fakta om næringen, men hvilke fakta snakker vi om? Etter å ha lest rapporten er det grunn til å spørre om det ikke egentlig er bransjens egen skjeve virkelighetsoppfatning som er grunnlaget - snarere enn harde fakta og velbegrunnede overveielser om hva slags olje- og gassnæring dagens unge vil møte i framtiden.
Søviknes bruker Det internasjonale energibyrået (IEA) som kilde for å spå utviklingen i energisektoren og kunnskapsbase for Norges langtidsinvesteringer i en ikke-fornybar sektor:
"Andelen fornybar energi må øke vesentlig, men IEA anslår at om lag 40 prosent av verdens energiforbruk i 2050 fortsatt må komme fra olje og gass," står det å lese i mandatet.
Det er ingen videre drøfting av andre beregninger eller forskning, eller hvilke forutsetninger som legges til grunn for å konkludere at det er plass til akkurat norsk olje og gass innenfor Paris-avtalens rammer. Både mandatet og rapporten vektlegger at gass erstatter kull, men sier ingenting om tidsperspektivet eller risiko for at gass fortrenger fornybar energi.
Ungdomspanelet selv tolker mandatet slik: "Informasjonen ungdomspanelet ønsker å formidle skal være forankret i eksisterende forskning gjort av og for næringen, miljøorganisasjoner og internasjonale uavhengige aktører."
I praksis er alle informanter som er gjengitt i rapporten (med unntak av en kommunal representant) ansatte i næringen, Oljedirektoratet eller Petroleumstilsynet. I bedriftsbesøkene departementet har arrangert, er det kun gjort besøk innenfor olje- og gassnæringen (med unntak av Hywind-prosjektet, som riktignok eies av Statoil). Av referanselisten fremgår det at den eneste energianalysen som er brukt, er Statoils Energy Perspectives, og ellers et par NOUer og medieundersøkelser (faktisk er ikke en gang IEA oppgitt på kildelisten, selv om den refereres til for å spå fortsatt etterspørsel og rom for norsk olje og gass).
Panelet har ikke hatt møter hverken med miljøorganisasjoner eller forskningsmiljøer.
Det er synd, for antagelig ville rapporten blitt styrket av å undersøke noen av miljøbevegelsens argumenter og rapportene de bygger dem på, i stedet for å gå ut i fra at man "vet nøyaktig hva den andre siden sier og mener", slik det kom frem i en om ungdomspanelets arbeid.
