Det overordnede målet for internasjonal klimapolitikk er å holde temperaturøkningen under to grader. For å greie det har EU satt mål om 80-95 prosent reduksjon i klimagasser innen 2050. Da blir rammeverket for klimapolitikken mot 2030 som EU-kommisjonen presenterte i forrige uke et knefall for de kreftene i EU som ønsker å bremse klimapolitikken og vente med å gjøre Europa bærekraftig.

Klimautslippene i verden øker fremdeles år for år. Alvoret i situasjonen tilsier at vi trenger svært ambisiøse målsetninger. De Grønne i Europaparlamentet har derfor tatt til orde for minimum 55 prosent utslippskutt, 45 prosent fornybarandel og 40 prosent energieffektivisering før 2030, som ville gjort det mulig å nå EUs langsiktige mål i klimapolitikken.

Kommisjonen går i stedet inn for å kutte utslippene 40 prosent innen 2030. Dette er ikke mer enn FNs klimapanel har anbefalt at rike land burde ha kuttet allerede ti år tidligere, i 2020. Situasjonen er også den at EU allerede har kuttet utslippene sine med nesten 20 prosent sammenlignet med 1990-nivå, noe som betyr at innsatsen de neste årene står i fare for å bli forsvinnende liten. Videre vrakes målet for energieffektivisering, mens målet for fornybart heves til 27 prosent. Enkeltland vil imidlertid ikke pålegges egne tallfestede fornybarmål for å nå dette.

Konklusjonen er at EU-kommisjonen først og fremst velger å prioritere satsingen på et kvotesystem som til nå har hatt liten eller ingen klimaeffekt, og nedprioriterer satsingen på de tiltakene som har fungert.

Kvotesystemet fungerer ikke

Kvotesystemet er en fin idé. Problemet er bare at det ikke fungerer i praksis. På grunn av uforutsette utslippsreduksjoner grunnet lavere aktivitet i industrien under finanskrisen, har det utviklet seg et kvoteoverskudd som tilsvarer så mye som 40 ganger Norges årlige klimagassutslipp. Prisen for å slippe ut et tonn CO₂ er i dag ikke mer enn en litt dårlig frossenpizza koster i butikken, rundt 40 kroner.

Kvotemarkedet har mislyktes med det som var hensikten, nemlig å gjøre det mer lønnsomt å utvikle klimavennlig teknologi enn å slippe ut klimagasser. Det er alvorlig nok. Det største problemet med at kvotesystemet blir enda mer sentralt i EUs klimapolitikk, er imidlertid at det forsinker andre tiltak. Vi har ikke råd til å vente på endringer i kvotesystemet i 2021 som kanskje vil ha en effekt. Vi må handle nå.

Det er bare å se på hvilken politikk som har fungert i de europeiske landene som har turt å satse. Tyskland har satt langsiktige og ambisiøse mål for fornybarutbygging som fyrtårn for et helt samfunnsprosjekt, og resultatene lyver ikke. har ikke bare redusert utslippene med 100 millioner tonn klimagasser, men også skapt 380.000 nye jobber og redusert brutto elektrisitetskostnader med 4,9 milliarder euro. De forventede investeringene i fornybar energi er på hele 128 milliarder euro i perioden 2013 til 2022.