En av de siste ukene i desember hadde jeg gleden av å være med på et initiativ som kan komme til å bli en viktig vitaminpille for investeringer i grønn energi i den strømhungrige og raskt voksende Vest-Afrika-regionen. Konferansen – «The First Africa Solar Energy Conference» – fant sted i Ouagadougou i Burkina Faso og samlet ca 250 deltakere over tre dager. Over 20 afrikanske land var representert, hvorav de fleste fra de tidligere franske koloniene.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at samtidig som forbruket av olje og diesel til strømproduksjon er det som øker mest i nesten alle landene i regionen, kan Vest-Afrika være på vei mot en energiomlegging som både gir vesentlig mer, renere og billigere strøm enn de har i dag. Et avgjørende element er her en masterplan datert 2011 fra ECOWAS (Economic Community Of West African States) for produksjon og overføring av strøm mellom samarbeidslandene i West African Power Pool. Planen lister opp hele 36 utbyggingsprosjekter på til sammen 7 milliarder dollar for perioden frem til 2023.

Hovedelementene i planen er å bygge en rekke større vannkraftverk særlig i de vannrike områdene i vest, legge til rette for gass- og vindkraft langs kysten, noen større solkraftverk spesielt i innlandsområdene som i Burkina Faso og Mali, og samtidig knytte nettene sammen med høyspentnett på tvers av landegrensene slik vi har gjort i Norden. Planen inneholder også et kullkraftverk i Senegal.

Dersom planen gjennomføres vil Vest-Afrikas ca 350 millioner innbyggere få en grønnere strøm-miks enn de har i dag, til tross for at forbruket øker med minst 10 prosent årlig. Vannkraftens andel vil øke fra 25 til over 40 prosent, og vind, sol og biomasse vil stige fra 1 til hele 10 prosent på 10 år. Naturgassen beholder sin rolle som den største bidragsyteren. Slik sett virker masterplanen konsistent med «New Policies»-scenariet i IEAs Energy Outlook 2012, der fornybarsektorens totale bidrag til strømforsyningen i Afrika øker fra 17 til 37 prosent i 2035.

Diskusjonene på konferansen avdekket imidlertid at både ECOWAS og IEA trolig er for konservative i sine anslag.

Noe av det som vakte oppmerksomhet, var opplysningene jeg kunne dele om Scatec Solars planlagte BOOT-prosjekt (Build, Own, Operate and Transfer) i Burkina Faso. Prosjektet som er på 20 MW etterfulgt av 40 MW og utvikles i samarbeid med Verdensbankens «privat sektor»-arm IFC, vil gi en strømkost som er hele 30-40 prosent lavere enn hva det koster å øke produksjonen med olje som er dominerende i landet – og nærmere 50 prosent lavere enn lagt til grunn i myndighetenes planer i regionen. En viktig grunn til de moderate vekst-anslagene for sol og vind i ECOWAS-planen, for eksempel, er at den bygger på mer eller mindre utdaterte anslag for hva det koster å bygge fornybar strøm. (En av foredragsholderne, en professor fra Egypt, mente til og med å vite at markedsprisen på solceller var ca 4 euro per watt, mens den i virkeligheten er falt til rundt 60 cent. Den arabiske våren har tydeligvis ikke nådd frem til alle deler av Kairo.).