Alt var ikke bedre før, i alle fall ikke når det er snakk om norsk klimapolitikk. De siste månedene har vi sett et svært velkomment skifte fra Arbeiderpartiet. Med Jens Stoltenberg i spissen, var Arbeiderpartiet den varmeste tilhengeren av fleksible løsninger som gjør at Norge kan ta utslippskutt ute i stedet for å prioritere hjemlige kutt. Men i vår har Arbeiderpartiet snudd blikket hjemover mot Norge.

En mer spennende klimapolitikk

I dag (3. mai) debatterer Stortinget regjeringens klimamelding. Når ett av Norges to største partier går vekk fra tankegangen om at utslippsmål er noe tungt og kjedelig som man skal kjøpe seg fri fra, er det grunn til å håpe at klimapolitikk blir mer spennende.

De neste årene vil Stortinget ta mange små og store valg som vil prege Norge i tiårene framover, og da må beslutningene alltid måles opp mot at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. For klimapolitikk handler til sjuende og sist om valgene hver av oss og hver nasjon hver dag tar for luften vi puster inn, vannet vi drikker, fargene i naturens blomster og dyreliv, det iskalde hvite snødekket vinteren gjennom, og lyden av sommerens insekter og fugler.

Norske utslipp har økt

Norge er et av få land i Europa som har økt sine utslipp siden 1990, og vi regner ikke med å nå våre hjemlige utslippsmål for 2020 før i 2030. Det er en del gode ting som er på gang i norsk klimapolitikk, men for hvert år vi betaler for kutt ute i stedet for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak i Norge, utsetter vi en omstilling som vil gjøre norsk næringsliv godt rustet for å ta plass i et globalt marked som er i endring.

Derfor er det bra å knytte seg til EU som en grunnplanke i norsk klimapolitikk, men det må ikke brukes som en hvilepute mot å ta tak i vår egen omstilling. For vi har en lang vei å gå før vi er et lavutslippssamfunn.

Virker markedet?

Under mottoet globale problemer løses globalt har Norge tatt de billigste utslippskuttene et eller annet sted i verden, og den ser nå ut til å lande i EU. Vi som følger klimapolitikken har lært oss ord som Innsatsfordelingsforordningen, Markedsstabilitetsreserven, kvotesystem, karbonbudsjett, karbonlekkasje, fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Ord som skal beskrive løsningen på at lufta i den tynne atmosfæren vi er så utrolig avhengig av, er fylt opp av gasser som forstyrrer naturens balanse, og dermed alt som lever på vår planet. Den eneste vi har.