Jeg har ikke kommet til dette standpunktet på en rask og enkel måte;
jeg har lest, fundert og diskutert og havnet her etter en årelang
prosess. Jeg er sivilingeniør, har over ti års bakgrunn fra
oljeindustrien og er altså aktiv høyremann. Jeg er styremedlem i
Fana Høyre lokallag og stod i lokalvalget i høst på Høyre sin
liste til Bergen bystyre.

Som både Erna
Solberg og andre Høyre-politikere er jeg grunnleggende opptatt av
fremtidens økonomiske bærekraft og arbeidsplasser; hvordan vi skal
finansiere fremtidens velferd. Som ingeniør brenner jeg for Norge
som industrinasjon, og jeg er opptatt av hvordan verden skal forsynes
med energi i fremtiden når jordens befolkning øker. Det er fortsatt
850 millioner mennesker som skal få tilgang til elektrisitet, mens
enda flere skal få ta del i velstanden.

Jeg er sterkt
bekymret for bærekraften i den norske nasjonaløkonomien når
oljeinntektene minker og eldrebølgen om få år slår inn for alvor.
I tillegg, og ikke minst, er jeg sterkt engasjert i klimakrisen - ja,
jeg synes det er rett betegnelse.

Men et stykke ut i
resonnementet om olje, energi, velferd og økonomisk bærekraft tar
jeg en helt annen retning enn den som forfektes fra mange
toneangivende Høyre-politikere, blant annet fra statsministeren
senest i nyttårstalen og under NHOs årskonferanse. Verden går i
grønn retning, og både fra et mulighetsperspektiv og
risikoperspektiv så mener jeg det mest ansvarlige og strategiske
valget er å ta steget nå og satse maksimalt helhetlig på det
grønne skiftet og fase ut olje og gass.

Stolt av oljeindustrien – ikke skamfull

Men
før jeg fortsetter, så er det viktig for meg å si noe om det
forhold som jeg har til oljeindustrien. Som jeg peker på
innledningsvis så har industrien hatt en stor plass i min
yrkeskarriere, fordi jeg har hatt ca ti
år
der og flere av mine venner og familie har sitt arbeid der.
Oljeindustrien er stadig bærebjelken i det norske velferdssamfunnet.
Ingen andre næringer har vært i nærheten av så avgjørende for
den
norske velferden,
og i statsbudsjettet kommer som kjent ikke
mindre enn
en sjettedel av inntektene fra Oljefondet!

40
års
stolt oljeindustrihistorie med smarte politiske valg og forvaltning istjerneklasse,har muliggjort dette. Inngangen til oljeeventyret var i sin tidkjennetegnetved etformidabelt politisk mot og håndverk basert på at man forstodsituasjonen og potensialet.Politiskemyndigheter og industri gikk sammen og viste handlekraft. Sværtkompetente norske ingeniører har i flere tiår demonstrert storinnovasjonskraft når de har utviklet teknologi i verdensklasse –og jeg er stolt over å være ingeniør selv og ha bidratt i detteeventyret. Denne ingeniørkompetansenog teknologien i kombinasjon med den tillitsbasertearbeidslivsmodellen gir Norge et stort handlingsrom når vi nå skalse fremover.