1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Nils A. Røkke
Nils A. Røkke
Bærekraftdirektør i Sintef.
Publisert 1. april 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 10:51
Artikkelen ble først publisert på bloggen til SINTEF Energi 31. mars 2015
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Vi må slutte å oppføre oss som «Fjols til fjells»

Påsken er over oss med alt det gule, «Fjols til fjells» og syndere i påskesol. Men hvor er snøen, kulda og følelsen av å gå i lave sko først etter påska?

Publisert 1. april 2015
Sist oppdatert 25.3.2022, 10:51
Artikkelen ble først publisert på bloggen til SINTEF Energi 31. mars 2015
Artikkelen er mer enn to år gammel
Nils A. Røkke
Nils A. Røkke
Bærekraftdirektør i Sintef.

Da jeg ble 14 år fikk jeg ny sykkel på bursdagen min, en feiende flott DBS Golden Flash med 5 gir, reinspikka fullblods på den tida. Men det var ikke mulig å bruke den før tre uker etter bursdagen min på grunn av snø og is. Jeg er født 10. april. Det var også slik at bjørka først utfoldet sine utrolig vakre lysegrønne blader etter 17. mai og isen på Jonsvannet i Trondheim gikk ikke før juni.

Nå skjer alt en måned tidligere, det eneste uforanderlige er stæren som dukker opp på min salige tantes bursdag 18. mars, jeg så den i år også.

I det hele tatt så må jeg gi professor Jørgen Randers fra BI rett i at det er virkelig sørgelig at skisesongen her i landet blir kortere og kortere. Det er derfor SINTEF og NTNU nå engasjerer seg i å lage temperaturuavhengig snø til VM på ski i 2021 i Trondheim. Klimaendringer er i ferd med å endre kultur og tradisjon i Norge, det har de gjort i tidligere tider også, men ikke på grunn av oss – på grunn av klodens egne luner.

Vi må ha en global dugnad på utvikling av teknologiske løsninger for et klimavennlig samfunn

Det er imidlertid lite som tyder på at det er selvforskyldt klodepine denne gangen, jeg ser for meg en variant av «Karius og Baktus» med jorda i rollen som Jens som sier «det gjør så vondt med feber». Men her ligger og analogien i at tenna til Jens ble bra igjen de, ved å rydde opp i uhumskheten og reparere skadene. Det er det vi driver på med nå, vi setter plaster over problemene, men vi må ta det onde ved rota.

Og det kan vi enn så lenge det er menneskeheten som driver frem feberen. Løsningen på dette ligger i teknologi, vi må ha en global dugnad på utvikling av teknologiske løsninger for et klimavennlig samfunn.

Vi må ikke glemme at for i det hele tatt å finne snø under 2000 meter i år 2100, så må vi netto fjerne mer klimagasser enn vi slipper ut etter år 2070. Derfor er det viktig at FNs klimakonvensjon som møtes i Paris i november-desember i år blir enige om å gjøre noe med utslippene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og jammen kom det snø på Østlandet til påske også, flere ti-talls centimeter, fullt kaos. Så da er vel alt ok igjen? Her er vi ved kjernen av problemet i å kommunisere klima, et snøfall eller en kald januar et år gjør at frykten for klimaendringene slipper.

Et snøfall eller en kald januar et år gjør at frykten for klimaendringene slipper.

Det som gjelder er imidlertid lange tidsserier, observasjoner og målinger gjort over lang tid. De viser at det er blitt varmere og at det er blitt mindre snø og at isbreene trekker seg tilbake.

Jeg husker fra tiden da tobakkens helsevirkninger ble diskutert, dersom man fant en dampende 95-åring som ikke hadde gjort noe annet siden ungdommen enn å røyke rullings, så nullet det all statistikk i debatten.

Og klima er uendelig mer komplekst enn røyking, vi snakker om global økning av middeltemperatur, endringer i havets evne til å holde på karbondioksid, metangass fra steppene i Sibir som frigjøres ved økt temperatur og så videre. Ikke rart vi er forvirret, dette varierer med tid og sted, for noen på Vestlandet vil sannsynligvis budskapet om lite snø fortone seg merkelig i år, fordi værmønstrene endrer seg, det laver ned der man ikke skulle tru at nokon kunne bu mens vi i Trøndelagen blir avspist med ei møkkete snøstripe i Granåsen som vi skal tære på hele vinteren.

Våre støttespillere

Nå sier forskere at Golfstrømmen er svekket, denne gudbenådede varme vannstrømmen som slikker oppover vår langstrakte kyst og gjør tilværelsen utholdelig her oppe i nord. Nå skal vi ikke hoppe til konklusjoner, dette er noe man trenger å undersøke nærmere, hittil har man trodd at endringer i Golfstrømmen bare vil avtegne seg ved mye større global oppvarming. Dersom det er hold i de siste forskningsresultatene, vil vi snarere snakke om netto lokal nedkjøling enn global oppvarming her i nord og vi kan gå på skøyter til Munkholmen på vinteren.

Fremtiden er ikke som den var, det er sikkert, vi vil jo gjerne beholde fjellpåska, blanke soldager på hvite vidder og generasjoner som skal føre skitradisjonen videre. Det kan vi få til om man får på plass en avtale i Paris mot slutten av året som omhandler klimagasskutt og noen globale teknologiløp som gjør at vi får bedre energi og klimaløsninger, tiden er inne for å slutte å oppføre oss som «Fjols til fjells» når ingenting lenger er mot normalt.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En trikk nærmer seg en snødekt stasjon i en by, med en annen trikk synlig i bakgrunnen og bygninger langs gaten.

Ny klimaundersøkelse: Vi betyr mer enn vi tror 

Nordmenn tenker ikke lengre at vi er for små til at våre utslippskutt kan bety noe i den store sammenhengen, men at vi betyr mer enn vi tror. Det viser ny undersøkelse, skriver forsker Kjersti Fløttum.

10. november 2025
Les mer
Et overfylt sykehusrom med flere pasienter som ligger i senger og får drypp, med medisinsk personale rundt seg og mange mennesker rundt seg.

Helsefarlige hetebølger rammer stadig flere

Antall dager der folk utsettes for potensielt livsfarlig hete, har økt med over 300 prosent på kort tid. Rapport setter tall på klimaendringenes konsekvenser for folkehelse.

29. oktober 2025
Les mer
En mann i dress står på et podium foran et bilde som viser et oversvømt område med ødelagte hus.

Klimaendringene vil koste oss dyrt

Vi i Norge må – som resten av verden – bruke store ressurser for å tilpasse oss klimaendringene. Det nye kunnskapsgrunnlaget Klima i Norge levner ingen tvil om det.

27. oktober 2025
Les mer

Norge som megler i sluttfasen av oljealderen

Når verdens ledere møtes til klimatoppmøtet COP30 i november, blir spørsmålet om utfasing av olje og gass mer presserende enn noen gang. Et dilemma for Norge – men det åpner også muligheter, skriver Svein Tveitdal.

27. oktober 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026