Vi må slutte å oppføre oss som «Fjols til fjells»
Da jeg ble 14 år fikk jeg ny sykkel på bursdagen min, en feiende flott DBS Golden Flash med 5 gir, reinspikka fullblods på den tida. Men det var ikke mulig å bruke den før tre uker etter bursdagen min på grunn av snø og is. Jeg er født 10. april. Det var også slik at bjørka først utfoldet sine utrolig vakre lysegrønne blader etter 17. mai og isen på Jonsvannet i Trondheim gikk ikke før juni.
Nå skjer alt en måned tidligere, det eneste uforanderlige er stæren som dukker opp på min salige tantes bursdag 18. mars, jeg så den i år også.
I det hele tatt så må jeg gi professor Jørgen Randers fra BI rett i at det er virkelig sørgelig at skisesongen her i landet blir kortere og kortere. Det er derfor SINTEF og NTNU nå engasjerer seg i å lage temperaturuavhengig snø til VM på ski i 2021 i Trondheim. Klimaendringer er i ferd med å endre kultur og tradisjon i Norge, det har de gjort i tidligere tider også, men ikke på grunn av oss – på grunn av klodens egne luner.
Det er imidlertid lite som tyder på at det er selvforskyldt klodepine denne gangen, jeg ser for meg en variant av "Karius og Baktus" med jorda i rollen som Jens som sier "det gjør så vondt med feber". Men her ligger og analogien i at tenna til Jens ble bra igjen de, ved å rydde opp i uhumskheten og reparere skadene. Det er det vi driver på med nå, vi setter plaster over problemene, men vi må ta det onde ved rota.
Og det kan vi enn så lenge det er menneskeheten som driver frem feberen. Løsningen på dette ligger i teknologi, vi må ha en global dugnad på utvikling av teknologiske løsninger for et klimavennlig samfunn.
Vi må ikke glemme at for i det hele tatt å finne snø under 2000 meter i år 2100, så må vi netto fjerne mer klimagasser enn vi slipper ut etter år 2070. Derfor er det viktig at FNs klimakonvensjon som møtes i Paris i november-desember i år blir enige om å gjøre noe med utslippene.
Og jammen kom det snø på Østlandet til påske også, flere ti-talls centimeter, fullt kaos. Så da er vel alt ok igjen? Her er vi ved kjernen av problemet i å kommunisere klima, et snøfall eller en kald januar et år gjør at frykten for klimaendringene slipper.
Det som gjelder er imidlertid lange tidsserier, observasjoner og målinger gjort over lang tid. De viser at det er blitt varmere og at det er blitt mindre snø og at isbreene trekker seg tilbake.
