Rapporten fra regjeringens utvalg for grønn konkurransekraftog høstens diskusjon om Innovasjon Norgereiser en debatt om politikkens prioritering av ulike næringer. I debatten brukes argumentet om næringsnøytralitet – at markedet, og ikke det offentlige, skal velge vinnere. Utfordringen er at denne argumentasjonen tar utgangspunkt i en kontekstforståelse som ikke passer dagens situasjon, hvor omstilling av gamle og politisk sterke næringer står i sentrum.

Diskusjonen må dreie seg om hvordan vi får til omstilling. Og diskusjonen bør skje med utgangspunkt i den kunnskapen som finnes internasjonalt og lokalt om slike prosesser. Det er gjort mye forskning på hvordan omstilling foregår i dagens kontekst, av historikere, geografer, sosiologer, antropologer, økonomer – ofte kalt innovasjonsforskere. Denne forskningen utfordrer næringsnøytralitet som grunnprinsipp i nyskaping. I studiene av nyskaping og omstilling er næringsnøytralitet et ikke-tema.

Markedet alene skaper ikke de raske og omfattende omstillingsprosessene som et "grønt skifte" omfatter. Spørsmålet er heller hvordan vi kan skape politiske virkemidler som støtter nye teknologier og næringer som opererer på en «uneven playing field» som er skapt for å støtte de gamle og sterke næringene. Det er med utgangspunkt i en slik forståelse at vi må se statens og politikkens rolle.

Hvordan foregår omstilling?

Omstillinger møter gjerne motstand fra etablerte næringer. Dels fordi omstilling utfordrer inntektsgrunnlaget til de etablerte næringene, dels fordi etablerte virksomheter ønsker å investere i nyskaping på områder de allerede kjenner og behersker. En nærings- og teknologinøytral politikk favoriserer de næringene som i dag nyter godt av tilpassede reguleringer, subsidier, infrastruktur og markeder. Norsk næringsliv kan derfor forbli innelåst i et oljeavhengig spor. I dagens situasjon må målet være å skape næringsutvikling som også kan bidra til et grønt skifte.

De nye næringene konkurrerer med etablerte næringer som har spilleregler tilpasset dem. De nye teknologiene trenger tid for å bli tilstrekkelig kostnadseffektive for å lykkes i en åpen konkurranse. For å bli konkurransedyktige må det være mulighet til å forske, eksperimentere, demonstrere produktet, oppskalere produksjonen, bygge opp infrastruktur, utvikle markeder og tilpasse produktene til stadig flere kunder og brukere.