For et drøyt år siden var Greta Thunberg en ukjent ung aktivist,
men med det kjente ungdommelige engasjementet for klima. I dag er hun
et fenomen i en global bevegelse som ikke lenger tar til takke med å
melde seg inn i en miljøvernorganisasjon eller feste en «kloden
koker»-button på veska. De krever forandring og handling. Og de
krever det raskt.

First House har gjennomført en tredelt undersøkelse blant
unge ledere i næringslivet, ungdomspartiene og et representativt
utvalg i befolkningen (se tekstboks). Vårt mål var å finne svar på
hvilke fremtidsperspektiver dagens unge ledere har og hva som
engasjerer og bekymrer den yngre generasjonen generelt. Ikke
overraskende er det klima.

Unge ledere setter klima først – og vil endre
livsstil for å oppnå endringer

Med
klimastreikende ungdommer fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i
nord, og en verdensomspennende bevegelse som har tatt til gatene det
siste året, er det ikke overraskende at klima er sak nummer en hos
de unge.

At unge er mer
opptatt av klima enn eldre, har over tid vært en kjent sak. De har
derimot ofte blitt møtt med harselering fra de voksne om at
dette er «naivt» og at de «mangler forståelse for hva som har betydning for arbeidsplasser og verdiskaping» i dette landet. Ungdommene og
studentene har ofte blitt avfeid som «ubetydelige medlemmer i
organisasjoner som MDG og Natur og Ungdom».

Å fortsette å
avfeie dette engasjementet som noe de vil vokse av seg, vil være å
ta en betydelig risiko – både for næringslivet og politikken. For
resultatene av undersøkelsen viser at dette absolutt ikke er noe man
vokser av seg.

Dagens unge
ledere, og unge generelt, sier nemlig at de er villig til å endre
egen livsstil i møte med klimaendringene:

Der trumfkortet
til oljebransjen og andre i møte med klimaengasjerte ungdommer har
vært verdiskaping og velferdsnivå, har ikke det lenger samme effekt
når de unge er villige til å endre egen livsstil.

Olje og
gass er ikke en del av løsningen

Det er ikke til å komme utenom at olje og gass i mange tiår har hatt en dominerende rolle i norsk økonomi og samfunnsdebatt. Næringens levetid er et tilbakevendende tema i den norske debatten.

Ifølge
befolkningsundersøkelsen blant aldersgruppen 20–35 år mener
halvparten av de spurte at andre industrier vil være viktigere om
10–30 år. Hele to av tre unge næringslivsledere tror andre
industrier vil erstatte olje og gass allerede om 5–20 år. Det vil
bety et enormt skifte i løpet av de neste to til fem
stortingsperiodene.

Selv ikke unge
voksne på Vestlandet, som man kan anta at er mer knyttet til
industrien, skiller seg ut fra resten av landet. Dette bidrar til å
forsterke bildet av en generasjon som ikke ser på denne næringen
som vedvarende ut deres arbeidsliv.

De spurte har
derimot tro på at det vil være en rekke næringer som fiskeri,
havvind, teknologiutvikling og kunnskapsbaserte industrier som vil
overta. At kun én næring vil klare å erstatte olje og gass, er det
ingen som tror på.

Vil
ha en sjef som prioriterer bærekraft

At to av tre unge
næringslivsledere ser for seg at olje- og gassnæringen er erstattet
av andre næringer innen utgangen av 2030, må anses som en enorm
rekrutteringsutfordring for næringen.

Å forstå hva
dagens unge prioriterer og verdsetter er viktig for alle som jobber
med rekruttering og ledelse i næringslivet. Skal du være en
attraktiv arbeidsplass, rekruttere de beste talentene og bygge et
selskap som skal stå seg i fremtiden, må du også matche de unge
arbeidstakernes forventninger. Da kan man merke seg at hele to av tre
unge næringslivsledere svarer at de vil vektlegge bærekraft ved
valg av ny arbeidsgiver. 85 prosent av dagens unge næringslivsledere
svarer også at de ser etter bærekraftige forretningsmodeller.

Politisk lederskap fremheves også som viktig av unge
næringslivsledere. Hele ni av ti mener det er viktig at politikere
fremmer bærekraftig utvikling, og halvparten anser reguleringer som
nøkkelen til å oppnå et grønt skifte.

Hva
betyr dette for næringslivet og de politiske partiene?

Klimaet har gått
fra å engasjere til å bli noe som prioriteres blant dagens unge
voksne. Engasjementet er ikke nytt, men viljen til endringer har ikke
materialisert seg i så stor grad tidligere.

For
næringslivsledere er dette et signal om både behovet for å være
en attraktiv arbeidsplass gjennom å synliggjøre holdninger og om å
ta lederskap. Samtidig understreker dette hvilke holdninger som vil
bli styrket hos forbrukerne fremover.

Er du 20 år i
dag ser fremtiden ganske annerledes enn hvordan den så ut for dagens
60-åringer tilbake på slutten av 70-tallet. Du skal mest sannsynlig
ikke kjøre noe annet enn elbil eller kollektive løsninger resten av
livet ditt. Norge skal være et nullutslippssamfunn når du fortsatt
har mange år igjen av arbeidslivet. Arbeidsplassen din må ta hensyn
til klimarisiko ved nye investeringer og forretningsutvikling –
hvis ikke får ikke bedriften lån i banken, investorer eller sikre
arbeidsplasser. Pensjonsfondet ditt vil mest sannsynlig unngå alt av
fossile investeringer, slik detdanske pensjonsfondet MP Pension nylig tok grep om,
fordi det skal være bærekraftig når du går ut i
pensjonstilværelsen din i 2070.

2019 vil høyst
sannsynlig stå igjen som det grønne skiftets år med den
selverkjennelsen at det kun er vi som lever i dag som kan gjøre noe
med klima. De unge er ikke interessert i å høre at de bør sette
seg tilbake på skolebenken slik at de kan løse utfordringen selv om 10-15 år.
For dem er det for sent, de krever å se handling nå slik at de går
en sikrere fremtid i møte. Det er sterke motivasjoner som
arbeidsgivere, partier og andre ledere må forstå hvis de har tenkt
å nå ut til fremtidens arbeidstakere og velgere.

Den tydeligste
konklusjonen å trekke ut av dette er at næringslivsledere og
politiske ledere får problemer hvis de ikke prioriterer bærekraft
og klima. Utfordringer som truer bunnlinjen eller velgeroppslutning
bør føre til rask omstilling. Enten det er i styrerommene eller på
landsmøtene.