Vil de unges klimaengasjement ha betydning?

Å avfeie ungdoms klimaengasjement som noe de vil vokse av seg, vil være å ta en betydelig risiko – både for næringslivet og politikken, skriver artikkelforfatteren. Bilde fra skolestreik for klima i Oslo i september 2018.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
For et drøyt år siden var Greta Thunberg en ukjent ung aktivist, men med det kjente ungdommelige engasjementet for klima. I dag er hun et fenomen i en global bevegelse som ikke lenger tar til takke med å melde seg inn i en miljøvernorganisasjon eller feste en «kloden koker»-button på veska. De krever forandring og handling. Og de krever det raskt.
First House har gjennomført en tredelt undersøkelse blant unge ledere i næringslivet, ungdomspartiene og et representativt utvalg i befolkningen (se tekstboks). Vårt mål var å finne svar på hvilke fremtidsperspektiver dagens unge ledere har og hva som engasjerer og bekymrer den yngre generasjonen generelt. Ikke overraskende er det klima.
Unge ledere setter klima først – og vil endre livsstil for å oppnå endringer
Med klimastreikende ungdommer fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord, og en verdensomspennende bevegelse som har tatt til gatene det siste året, er det ikke overraskende at klima er sak nummer en hos de unge.
At unge er mer opptatt av klima enn eldre, har over tid vært en kjent sak. De har derimot ofte blitt møtt med harselering fra de voksne om at dette er «naivt» og at de «mangler forståelse for hva som har betydning for arbeidsplasser og verdiskaping» i dette landet. Ungdommene og studentene har ofte blitt avfeid som «ubetydelige medlemmer i organisasjoner som MDG og Natur og Ungdom».
Å fortsette å avfeie dette engasjementet som noe de vil vokse av seg, vil være å ta en betydelig risiko – både for næringslivet og politikken. For resultatene av undersøkelsen viser at dette absolutt ikke er noe man vokser av seg.
Dagens unge ledere, og unge generelt, sier nemlig at de er villig til å endre egen livsstil i møte med klimaendringene:
Der trumfkortet til oljebransjen og andre i møte med klimaengasjerte ungdommer har vært verdiskaping og velferdsnivå, har ikke det lenger samme effekt når de unge er villige til å endre egen livsstil.


