Vindbaroner og klimaprofitører – fakta og fiksjon

De mest kompromissløse vindkraftmotstanderne stempler hele vindkraftindustrien som vindbaroner, skriver artikkelforfatteren. Bilde fra Statkrafts anlegg i Kjøllefjord, Finnmark.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Vindkraftmotstandere er en sammensatt gruppe, og jeg vil ikke skjære alle over én kam. De mest kompromissløse er de som ikke anerkjenner at vindkraften må spille en viktig rolle i avkarboniseringen av verdensøkonomien. De som insisterer på at vindkraft ikke har noen plass på norsk jord, og som stempler hele vindkraftindustrien som vindbaroner og hele den norske kraftbransjen som klimaprofitører.
Et
underlig eksemplar av arten er Hogne Hongset. Han er en norsk
forfatter,
organisasjonsmann og fagforeningsmann. Han har arbeidet mange år
i
oljebransjen, blant annet ti år som informasjonssjef i Statoil. Før
han
gikk
av med pensjon arbeidet han i ti år med næringspolitikk som
spesialrådgiver
i LO-forbundet Industri Energi, der han ivret for utbygging av flere
gasskraftverk i Norge. Som pensjonist har han
skrevet
seks kriminalromaner med tema fra olje- og kraftbransjen. I 2016 ga
han ut romanen "Mafiela",
der han beskylder kraftprodusentene for å manipulere opp
strømprisene, og i år kom spenningsromanen "Vindbaroner".
Tittelen etterlater ingen tvil om forfatterens ståsted, og at
romanene har påvirket opinionen er det liten tvil om – hvis man skal
dømme etter hvordan denne betegnelsen har bredt seg
som ild i tørt gress i avisinnlegg og på sosiale medier.
Det er kanskje ikke helt tilfeldig at olje- og gassbransjen og den kraftkrevende industrien (se innlegg i Nationen) har sine påvirkere i forskjellige forkledninger som opererer med å diskreditere vannkraften og vindkraften på forskjellige informasjons- og kommunikasjonsplattformer. Her har jo kriminalromanen noen klare fortrinn, siden man ustraffet kan pøse på med udokumenterte påstander. For er det ikke bare fiksjon?
I
Hongsets fiktive verden blir vannkraftprodusentene til skumle
mafiosi.
Dette til tross for at de beviselig
er tungt belastet med grunnrenteskatt, eiendomsskatt og
naturressursskatt og stort sett er eid av kommuner og fylkeskommuner.
Olje- og gassbransjen, derimot, som vi vet er tungt utenlandsk eid og
subsidiert med leterefusjon og Enova-støtte, blir glorifisert som
nasjonens redning. Likeså den kraftkrevende industrien, også den i
stor grad på utenlandske hender, og som nyter godt av fritak for
elsertifikat
og
elavgift og kompensasjon for CO₂-kvoter. Vinneroppskriften er å
gjøre heltene til skurker og skurkene til helter, og folk biter påså det synger.