Forskningsrådet, som har gjennomført kartleggingen, har fordelt bedriftene på ni områder. Nesten halvparten av bedriftene er innenfor vannkraft. Deretter følger vind og hav, distribusjon, bioenergi, effektivisering, omsetning, fjernvarme og solenergi, pluss sekkeposten Annet. Bedriftene er spredt over hele landet, men tyngdepunktet ligger på Østlandet.

De 1800 bedriftene er sortert ut basert på informasjon fra Forskningsrådets egen database over bedrifter som har søkt og mottatt midler gjennom ulike aktiviteter, inkludert SkatteFUNN-ordningen, data fra Energi Norge, NVE, Enova, Multiconsult, Torger Reves forskningsprosjekt Et kunnskapsbasert Norge og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Dataene gjelder 2014.

Flest på vann, færrest på sol

Bare bedrifter med aktivitet innenfor miljøvennlig energi er tatt med, og klassifisert innenfor et av de ni områdene. Nedenfor følger en kort beskrivelse av hvilke type bedrifter som er klassifisert innenfor hvert område.

Vannkraft
Bedrifter som er produsenter av energi fra vannkraft, og bedrifter som er leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftproduksjon. 862 bedrifter, blant dem Small Turbine Partner AS, Rainpower AS, Smartgenerator AS og Statkraft Energi AS.

Vind og hav
Bedrifter som er produsenter av energi fra vindkraft, og bedrifter som er leverandører av utstyr og tjenester til vindkraftproduksjon on- og offshore. Bedrifter som utvikler teknologi for energiproduksjon fra havet, hovedsakelig bølge- og tidevannskraft. 198 bedrifter, blant dem Seatower AS, Langlee Wave Power AS, Kjeller vindteknikk AS, Fred. Olsen Windcarrier AS og Statoil New Energy.

Distribusjon
Bedrifter som distribuerer elektrisk kraft/energi. Området omfatter både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Inkluderer også et stort antall store og små bedrifter som leverer komponenter, utstyr, systemer og tjenester til distributørene. 152 bedrifter, blant dem Statnett SF, BKK Nett AS, Nexans Norway AS og Aidon Norge.

Bioenergi
Bedrifter som er produsenter av energi fra biomateriale, både fra avfall, biogass og biologisk materiale, samt brenselsforedling til biogass. Bedrifter som er leverandører av utstyr og tjenester til disse områdene. Området omfatter også bedrifter som er produsenter av fjernvarme, og/eller elektrisitet, eller drivstoff. 135 bedrifter, blant dem Cambi AS, Norske skogindustrier ASA, Viken skog SA, Mjøsen skog SA, Statkraft varme AS, Seaweed Energy Solutions AS og Jøtul AS.

Effektivisering
Området er begrenset til bedrifter som produserer og leverer utstyr og tjenester innenfor energieffektivisering, og industribedrifter som utvikler nye prosesser/teknologier for energieffektivisering. Bedrifter som kjøper slike produkter og tjenester, for eksempel byggfirmaer, er ikke med. 90 bedrifter, blant dem Norcem AS og GK Norge AS.

Omsetning
Bedrifter som selger kraft, og bedrifter som er meglere av kraftkontrakter mm. 82 bedrifter, blant dem Nord Pool, NCE Halden, BKK AS, Yara AS og Bergen Energi AS.

Fjernvarme
Området inkluderer både bedrifter innenfor fjernvarme og nærvarme. Nærvarme er ofte lokale biobaserte varmesentraler. I kartleggingen er kun bedrifter som produserer varme fra fornybare energikilder tatt med, dvs. bioenergi, varmepumper eller elektrisitet. 48 bedrifter, blant dem BKK Varme AS, Hafslund Varme AS, Statkraft varme AS, Agder energi varme AS og Akershus energi varme AS.

Solenergi
Produsenter av solenergi og leverandører av utstyr og tjenester til produksjon av solenergi. 37 bedrifter, blant dem Elkem Solar AS, Norsun AS, Scatec Solar AS og Dynatec AS.

Annet
Området omfatter større bedrifter som har aktivitet på tvers av flere områder. Bedrifter knyttet til miljøvennlig energi som faller utenfor områdene ovenfor er også inkludert her. Eksempler på dette er konsulentselskaper som har miljøvennlig energi som sitt hoved- eller delfelt og inkubatorbedrifter som jobber for å skape verdier fra forskning innenfor miljøvennlig energi. 161 bedrifter, blant dem Statoil Petroleum AS, Hydro Aluminium AS, Smart Innovation Østfold AS og Rambøll Norge AS.

Forskning: Varierende innsats

Bedriftene er aktive på forskningsfronten. Nesten halvparten av bedriftene har søkt Forskningsrådet og/eller Skattefunn.

Men det er stor forskjell mellom områdene. Mens 80 prosent av effektiviseringsbedriftene og 58 prosent av solenergibedriftene har søkt om støtte til forskningsprosjekter, har bare 7 prosent av vannkraftbedriftene og 11 prosent av omsetningsbedriftene gjort det samme.

Til sammen bruker de 1800 bedriftene rundt en milliard kroner i året til forskning og utvikling ifølge tall fra SSB for 2013.

Metode

Kriteriet for at bedrifter er inkludert i kartleggingen er at de har aktivitet innenfor miljøvennlig energi. I denne kartleggingen omfatter begrepet de ni områdene Vannkraft, Vind og hav, Bioenergi, Solenergi, Fjernvarme, Distribusjon, Effektivisering, Omsetning og Annet. Aktiviteten innenfor disse områdene kan variere fra å utgjøre hoveddelen til kun å være en liten del av bedriftens totale aktivitet.

Last ned hele rapporten (pdf).

Forskningsrådets oversikt over bedrifter bygger på informasjon fra flere kilder. Disse omfatter bl. a. Forskningsrådets egen database over bedrifter som har søkt og mottatt midler gjennom ulike aktiviteter inkludert SkatteFUNN-ordningen. Videre er oversikter fra Energi Norge, NVE, Enova, Multiconsult og Torger Reves forskningsprosjekt Et kunnskapsbasert Norge 1 benyttet, samt et uttrekk av relevante næringskoder fra Enhetsregisteret.

Kartleggingen fanger ikke opp alle eksisterende bedrifter i Norge innenfor miljøvennlig energi og bør ikke benyttes som en statistisk oversikt.

Hva regnes som en bedrift?
Begrepet «bedrift» i kartleggingen tilsvarer «virksomhet» i Statistisk sentralbyrås (SSB) terminologi: En lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næring. Tidligere kalt bedrift. Dette til forskjell fra «foretak»: En juridisk enhet. Et foretak kan ha flere virksomheter dersom de driver disse virksomhetene på flere adresser eller innenfor ulike næringer. I kartleggingen regnes virksomheter med egne organisasjonsnumre innenfor et foretak som separate bedrifter.