Ber om at Troll-området åpnes for storskala flytende havvindpark
På bare fire-fem år vil Equinor og partnerne på Troll- og Oseberg-feltene bygge en flytende havvindpark som skal forsyne feltene med elektrisk kraft – og bidra til mer kraft på Vestlandet.
Her ser Equinor og partnerne på Troll og Oseberg for seg en flytende havvindpark. (Illustrasjon: Equinor)
– Vi har i dag sendt et brev til Olje- og energidepartementet der vi anmoder om at de vurderer å igangsatte en prosess i tråd med havenergiloven med tanke på å åpne området, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor til Energi og Klima.
Equinors partnere på Troll- og Osebergfeltet er Petoro, Totalenergies, Shell og ConocoPhillips. De vil bygge parken i Troll-området om lag 65 kilometer vest for Kollsnes utenfor Bergen.
Havvindparken, som har fått navnet Trollvind, skal være på rundt 1 GW kapasitet og produsere 4,3 TWh kraft i året. Prosjektet skal kunne produsere kraft til en kostnad på under 1 krone per kilowattime, ifølge meldingen Equinor gikk ut med fredag. I første omgang skal det gjøres en studie før beslutning om investering kan tas.
– Her er det en stor jobb som skal gjøres frem mot en potensiell investeringsbeslutning i 2023. Noe av det viktigste er det regulatoriske og få avklaring fra myndighetene på det, sier Eidsvold.
Equinor tror kraftproduksjonen kan komme i gang alt i 2027.
– En fullskala flytende havvindpark som Trollvind kan bidra til raskere å realisere norske myndigheters ambisjon om å posisjonere Norge som havvindnasjon og vi bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor i pressemeldingen.
Reduserer risiko
Partnerne skal kjøpe all kraften fra havvindparken. Den antatte prisen på kraften inkluderer ikke noe støtteelement fra oljeselskapene, ifølge Eidsvold.
– Det som er driveren for Troll-Oseberg, er å sikre seg et langsiktig kommersielt arrangement som reduserer prisrisikoen. Kraftprisen er jo veldig variabel, det har vi sett ikke minst det siste året.
– I tillegg vil dette initiativet redusere avbruddsrisikoen for Troll-Oseberg-feltene. Troll A er elektrifisert fra Kollsnes allerede, og det er i en region med en krevende kraftsituasjon, legger han til.
Kraften fra havvindparken skal føres i land til Kollsnes-anlegget. Parken vil produsere mer kraft enn det som trengs til å elektrifisere resten av feltene, Troll B og C og Oseberg. Dermed vil Trollvind også gi mer kraft inn i nettet på Vestlandet, ifølge Eidsvold.
Nettutbyggingen – og hvordan den skal finansieres – er et av flere aspekter som må avklares i tiden fremover.
– Det blir en del av det videre arbeidet og den kommersielle løsningen man skal jobbe videre med. Dette blir en prosess med Statnett og NVE, som også blir viktige avklaringer fremover.
Rekordrask konsesjonsprosess
Oppstart av produksjon i 2027 fremstår som svært ambisiøst. Ti år er et vanlig anslag på tiden det tar å virkeliggjøre et havvindprosjekt. Men Equinor mener det skal være mulig å få til.
– Det er jo fort, men vi har troen på at vi skal klare det hvis alle gode krefter jobber sammen. Det å komme tidlig i gang, der alle aktørene og alle relevante organisasjoner får vært med fra begynnelsen, mener vi at øker muligheten for å ha en god fremdrift i prosessen, sier Eidsvold.
Plan- og konsesjonsprosessen for havvind er skissert i veilederen Olje- og energidepartementet publiserte i fjor. Blant de mange etappene i prosessen er utlysning av område, konkurranse og auksjon, utredningsprogram – og ikke minst konsekvensutredning og detaljplan.
Eventuelle arealkonflikter med andre interesser, som fiskeri, forsvar og skipsfart, er noe av det som må avklares. Påvirkningen på naturmiljøet må analyseres.
En av grunnene til å gå ut med prosjektet tidlig, er et ønske om å komme i gang med dialogen om sameksistens, ifølge Eidsvold.
– Vi har allerede vært i dialog med fiskeriorganisasjoner og andre. Det er helt avgjørende for oss å sikre god sameksistens hvis vi skal klare å ta en investeringsbeslutning i løpet av 2023, sier han.