Oljeselskapet BP har levert 2017-utgaven av sin årlige rapport Statistical Review of World Energy. Hovedtrendene i materialet:

• Kull: Nedgangen fortsetter og virker ustoppelig.
• Fornybar energi: Vokser fortsatt raskt, og solenergi spres hurtigere enn tidligere energiteknologier.
• Olje: Etterspørselen vokser solid, med et unntak for diesel. Olje står for den største andelen av globalt energiforbruk.
• Gass: Forbruket stiger, men svakere enn gjennomsnittet for de siste ti årene. Markedet for flytende naturgass (LNG) er på vei inn i en fase med sterk vekst.
• Effektivitet: For tredje år på rad vokser energiforbruket med bare rundt 1 prosent. Energibruken blir mer effektiv. Energiintensiteten (energi per produsert enhet) faller mer enn noen gang.
• Utslipp: Karbonutslipp fra energiproduksjon var omtrent uforandret i 2016 sammenlignet med året før. Det er tredje år på rad med utflating i utslipp.

Kull: Bratt ned

Den nedadgående trenden for kull fortsetter, og tallene er oppsiktsvekkende. Global produksjon av kull falt med hele 6,2 prosent. I Kina falt kullproduksjonen med 7,9 prosent, og i USA med 19 prosent.

Forbruket av kull gikk ned med 1,7 prosent globalt. I Kina falt kullforbruket for tredje år på rad, i 2016 med 1,6 prosent (selv om man bør ta de kinesiske tallene med en klype salt).

Svekkelsen av kullet vil fortsette, mener BPs sjeføkonom Spencer Dale. Dette ser ut som et definitivt trendbrudd som i hvert fall delvis er drevet av det grønne skiftet:

“This shift largely reflects structural factors: the increasing availability and competitiveness of natural gas and renewables, combined with government and societal pressure to shift towards cleaner, lower carbon fuels.”

Storbritannia er et ekstremt eksempel. Sterkt påvirket av den britiske minsteprisen på CO₂ har kullforbruket der falt til nivået det hadde for om lag 200 år siden, under den industrielle revolusjon.

Kull utgjør nå 28,1 prosent av verdens totale energiforbruk (målt i primærenergi). Olje er størst med omtrent en tredel. Fornybar energi satte rekord med 3,2 prosent.

Fornybar: Bratt opp

Forbruket av fornybar energi økte med 14,1 prosent i 2016 (stor vannkraft, som rapporteres for seg, økte med 2,8 prosent).

Kina sto for hele 40 prosent av den globale veksten i fornybar. Dermed gikk Kina forbi USA som den største produsenten av fornybar energi.

Veksten i solenergi har fått mye oppmerksomhet de siste årene. BPs tall viser hvordan spredningen (diffusjonen) av solenergi skiller seg fra andre energiteknologier. Vekstkurven er langt brattere enn for kjernekraft, og også brattere enn for vindkraft.

“These different rates of diffusion reflect the different characteristics of the technologies: the more modular nature of solar power, together with its steeper learning curve has allowed it to spread more quickly,” skriver Spencer Dale.

Olje: Ny vekst, stabilisering

Etterspørselen etter olje vokste robust i 2016 – med 1,6 millioner fat per dag. Produksjonen vokste bare med en fjerdedel av dette.

Etterspørselsveksten var særlig drevet av bensinmarkedet. Etterspørselen etter diesel falt derimot for første gang siden 2009.

Etter en periode med overproduksjon kom oljemarkedet i balanse igjen rundt midten av 2016, ifølge BP. Hovedaktørene i markedet er amerikanske produsenter og OPEC. BP noterer seg at amerikanske “fracking”-selskaper er blitt langt mer effektive – produksjon per rigg økte med 40 prosent både i 2015 og 2016. OPEC kan påvirke oljeprisen på kort sikt med sine produksjonskutt, men har mindre makt til å gjøre noe med strukturelle endringer i oljemarkedet.

Gass: Mattere vekst, LNG kommer

Forbruket av gass økte med 1,5 prosent i 2016, som er et stykke under det tiårige gjennomsnittet på 2,3 prosent. Prisene falt i de ulike regionale markedene.

I Europa økte gassforbruket med hele 6 prosent. Gass ble mer konkurransedyktig mot kull, og nøt godt av produksjonssvikt i europeisk kjernekraft og fornybar. Det var særlig russisk og algerisk gass som tok unna økningen i forbruk.

2016 var et gjennombruddsår for LNG (flytende naturgass), skriver BP. Det globale LNG-tilbudet vil øke med 30 prosent frem til 2020. Dette vil øke konkurransen i gassmarkedene. For Europa vil dette være en fordel: Det gir regionen mer fleksibilitet og gjør det lettere å håndtere pressede forsyningssituasjoner.