– Det kommer en eller annen form for innramming av prisen på gass. Men det er to stemmer i rommet. Det er dem som vil har et mer generelt pristak, men min opplevelse av det er at det modererer seg litt. Flere innser at det er fornuftig å finne noen mer balanserte løsninger, sier olje- og energiminister Terje Aasland etter EUs energiministermøte i Praha.

Det første og kanskje viktigste punktet på dagsorden på det uformelle energiministermøtet, der Norge som vanlig var invitert, var nettopp situasjonen i gassmarkedet. Neste onsdag vil Kommisjonen legge frem mer detaljerte forslag. Møtet i Praha denne onsdagen var ment å gi Kommisjonen signaler.

Lite detaljert om hva som kommer

På pressekonferansen etter ministermøtet oppsummerte EUs energikommissær Kadri Simson møtet slik: Kommisjonen kommer til å legge frem forslag som omfatter felles innkjøp av gass, og endre ordningen med referansepris på gass. I dag er det nederlandske TTF som er referansepris, målet er en EU-referansepris som kan dempe spekulasjonen. Det vil komme forslag som pristiltak som EU-landene kan enes om.

Men Simson ga på pressekonferansen ingen detaljer om hva dette vil være.

Den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela understreket at EU-landene beveger seg i retning av enighet, men at dette tar tid. Han viste til at dette er svært vanskelige spørsmål hvor en må være sikker på at tiltakene virker etter hensikten. Tsjekkia har dette halvåret formannskapet i EUs ministerråd.

På glid

Kommisjonen har helt frem til nylig satt foten ned for inngripen i markedet i form av begrensninger på prisene. Men den er på glid. Likevel understrekes det fra Kommisjonen at tiltakene ikke må gå utover forsyningssikkerheten. Det vil si at EU ikke må komme i en situasjon der det innfører pristak på gass på en slik måte at de europeiske landene ikke får tak i gass. Et generelt pristak kan bety at flytende gass (LNG) skipet fra Midtøsten og USA går til Asia og ikke til Europa. Det kan skape en forsyningskrise til vinteren.

Stram tidsplan

Etter at Kommisjonen legger frem sine forslag onsdag 18. oktober, skal dette diskuteres på EU-toppmøtet 20. og 21. oktober. Uken etter dette er det nytt ordinært energiministermøte. Men det er åpent om noen av disse møtene kommer til å gi noen klare signaler om hvor medlemslandene til slutt ender. Det legges opp til et ekstra energiministermøte i midten av november, hvor EU-landene trolig kan enes og vedta en pakke med tiltak i gassmarkedet. Kortsiktige begrensninger i prisen på gass er bare ett av flere mulige element i denne pakken.

Om dette blir den endelige timeplanen, er ikke hugget i stein.

Tror mest på priskorridor

Aasland sier at hans inntrykk fra møtet i Praha er at de fleste EU-landene heller i retning av en såkalt priskorridor. Det innebærer at det skal settes et tak og en bunn på gassprisen. Men taket skal være høyere enn markedsprisen i Asia, slik at EU fortsatt er det mest attraktive markedet.

Men det er ingen avstemming og lages ikke noe sluttdokument fra slike uformelle møter.

– Det er vanskelig å si konkret hvordan dette blir utformet, ut fra de generelle diskusjonene som en har hatt på dette møtet, sier den norske statsråden.

Ifølge ham er det mange som understreket at «djevelen bor i detaljene.» 

– Min vurdering er at dette tiltaket kan skape stabilitet og dempe de verste prisutslagene som kommer på grunn av nervøsitet i markedet. Norge ønsker også stabilitet i markedet, legger han til.

For kort tid siden ble statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen enig om en erklæring der det heter at gassprisene må ned. Men de sa ikke noe om hvordan det skal gjøres.

Norge og EU har en felles arbeidsgruppe som ser på situasjonen i gassmarkedet. Norge er det eneste gasseksporterende landet som EU har en slik felles arbeidsgruppe (task force) med.

– Møtte du noen spørsmål om hvorvidt Norge kunne levere billigere gass, gi rabatt?

– Nei. Jeg var i mitt innlegg tydelig på at inngripen i markedet ikke er noen god løsning, svarer Aasland og legger til:

– Jeg opplever at de fleste legger vekt på at Norge også i fremtiden må være en stabil og trygg leverandør til det europeiske markedet.