Fredag morgen varslet energikommissær Kadri Simson at hun regner med å ha møte med den norske olje og -energiminister Terje Aasland i Dublin for å drøfte resultatet av EUs energiminister møte.

Olje- og energiminister Terje Aasland skriver i en SMS at det er bra om det blir et slikt møte i Dublin.

På EUs energiministermøte som startet fredag morgen var, gass og strømsituasjonen tema i Europa. Kommisjonen fikk signaler derfra og skal i neste uke legge frem mer konkrete forslag om tiltak for å få ned strømprisen.

Flere av ministrene fra EU-land, som også kommer til Dublin, er opptatt av pristak på gass, som, også var et tema på møtet i Brussel fredag.

Olje- og energiminister Terje Aasland reiser til Dublin for å delta på møtet som holdes 11. og 12. september. EU-kommisjonen og totalt ni land deltar på møtet som i første rekke er et samarbeid som skal utvikle regelverk og tekniske løsninger for havvind. Nordsjøsamarbeidet ble opprettet i 2016, men har skutt fart som følge av det grønne skiftet og nå energikrisen i Europa.

Viktig for vindkraft

–Dette samarbeidet er viktig i den fasen vi er inne i nå. Landene rundt Nordsjøen og EU er opptatt av at vi klarer å videreutvikle rammeverket og dermed de industrielle mulighetene som er her, sier energiminister Terje Aasland til Energi og Klima.

Aasland sier at et konkret punkt er å få de ulike overføringsselskapene (transmission) til å jobbe godt sammen for å utvikle nettet i Nordsjøen. Overføringsselskapene er slike som norske Statnett og deres samarbeidspartnere.

Aasland sier at de enkelte landene kan ha ulike interesser når det gjelder for eksempel havvind, men alle er opptatt av at det skapes et felles rammeverk.

Mer enn bare havvind

Møtet i Dublin kommer også til å ha en videre agenda enn bare havvind. Aasland ramser opp karbonfangst og -lagring, utvikling av hydrogen, som to eksempler han mener er viktige.

I tillegg skjer møtet da Europa lider under en energikrise med skyhøye energipriser. Og det holdes to dager etter EUs krisemøte for energiministre i Brussel. Dermed blir også dette tema om ikke i selve møtet, så trolig under den mer uformelle middagen på søndag.

EU ser på havvind som en viktig bidragsyter til det grønne skiftet og mener at Nordsjøsamarbeidet er viktig i denne sammenhengen.

Fremskynde vindkraft

De som deltar i Dublin, foruten Norge, er Belgia, Danmark, Tyskland, Frankrike, Irland, Luxembourg, Sverige, Nederland, og EU-kommisjonen som er representert ved energikommissær Kadri Simson. Britene forlot samarbeidet som følge av brexit.

Mange av disse landene er storkjøpere av norsk gass.

Formålet med Nordsjøsamarbeidet, slik det er nedfelt i en politisk erklæring fra desember 2021, er å fremskynde utbygging av kostnadseffektiv offshore fornybar energi. Dette innebærer frivillig samarbeid for felles hybride grenseoverskridende prosjekter og øke mengden av fornybar energi som utveksles mellom medlemmer av Nordsjøsamarbeidet.

Skal vedta erklæring

Møtet i Dublin skal ende opp i en felles politisk erklæring som Aasland håper skal styrke samarbeidet om vindkraft.

Nordsjøsamarbeidet er viktig som høringsinstans og premissleverandør for beslutninger som EU skal ta senere. Her har Norge muligheter til å komme med innspill i prosessen der EU lager nytt regelverk, selv om Norge ikke sitter ved bordet når beslutningen tas i Brussel.

Selve samarbeidet er delt inn i fem ulike arbeidsgrupper på embetsnivå:

Danmark ligger foran

Nordsjøsamarbeidet handler ikke om konkrete prosjekter som for eksempel de danske energiøyene. I løpet av de siste månedene har Danmark hatt to toppmøter med EU-kommisjonen og EU-land rundt Nordsjøen og Østersjøen.  Her har de lagt konkrete planer for omfattende utbygginger av havvind. Norge ble ikke invitert med på møte. Grunnen var at Norge ikke ønsker å være partner i de danske energiøyene som er et eksportrettet prosjekt. Aasland sier at det for Norge fortsatt ikke er aktuelt nå å delta i de danske energiøyene.

På møtet på Bornholm i august ble EU-kommisjonen og åtte EU-land rundt Østersjøen enige om at de skal ha bygget ut 20 gigawatt (GW) innen 2030.

I mai ble EU-kommisjonen og fire EU-land rundt Nordsjøen enige om å satse på bygge ut 65 GW havvind i 2030 og øke kapasiteten til minst 150 GW i 2050.

Begge disse prosjektene skal eksportere strøm til de landene som er med i samarbeidet.

Den norske regjeringen har lansert en plan for havvind i Norge. Den innebærer at det skal bygges ut 30 gigawatt før 2040. I første byggetrinn skal kraften gå enveis inn til Norge, mens neste trinn trolig vil kobles opp mot andre europeiske land.