Det ulmer i atomstriden i EU. Under energikrisen har atomkraften fått økt oppmerksomhet. Belgia har forlenget levetiden på sine kraftverk. Polen har lansert planer om seks nye reaktorer innen 2040. I Tyskland er det debatt om en forlenget drift av de siste reaktorene som skal stenges ned ved årsskiftet. Og Frankrike har lansert store planer for utbygging av mer atomkraft.

Men atomkraften vekker sterke følelser og debatt.

Grønn gass- og atomkraft

Ved årsskiftet foreslo EU-kommisjonen å innlemme gass- og atomkraft i taksonomien (regelverket for bærekraftige investeringer), men tidsbegrenset og på strenge vilkår. Dette er en såkalt «delegert lovgivning,» som ikke behandles på vanlig måte. Ministerrådet og Europaparlamentet kan bare si ja eller nei til forslaget, ikke komme med endringer.

I juni sa Europaparlamentet ja til at både gass- og atomkraft på visse vilkår er å anse som bærekraftige.

Ministerrådet (medlemslandene) må samle minst 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av EUs befolkning for å avvise forslaget. Det har ikke skjedd innen fristen.

Dermed ligger det an til at Kommisjonen får forslaget igjennom og at det trer i kraft 1. januar 2023.

Kan bli rettssaker

Dette har fått en rekke klima- og miljøorganisasjoner, deriblant Greenpeace og WWF, til å varsle søksmål mot Kommisjonen. Noe også Østerrike, trolig med støtte fra Luxembourg, vil gjøre. De mener at å innlemme atomkraft og gasskraft i taksonomien er en grønnmerking i strid med hele grunnlaget for EUs klimapolitikk, skriver Euobserver i sin oppsummering.

Det er flere varsler om søksmål mot at gasskraft blir en del av taksonomien enn det er mot at atomkraft får et slikt stempel.

Fem organisasjoner ut i protest

EU-kommisjonen har et panel av organisasjoner og eksperter som gir den råd om taksonomien. Sist uke har fem organisasjoner forlatt panelet i protest mot at Kommisjonen ikke fulgte deres råd når det gjaldt å innlemme atomkraft og gasskraft i taksonomien. Panelet ønsket seg strengere utslippskrav særlig til gasskraftverk som i en overgangsperiode kunne betraktes som bærekraftige investeringer. Men dette unnlot Kommisjonen å følge opp. I siste runde slakket Kommisjonen på utslippskravene.

I brevet til Kommisjonen peker de fem organisasjonene på at det er flere eksempler der de mener at Kommisjonen ikke har tatt hensyn til forskningsbasert kunnskap når det gjelder å innlemme sektorer i taksonomien. Konkret peker de på skogbrukspolitikken og bioenergi i tillegg til gass- og atompolitikk.

De fem organisasjonene er European Consumer Organisation (BEUC), Birdlife Europe and Central Asia, Environmental Coalition on Standards (ECOS), Transport & Environment og WWF European Policy Office.  

Atomkraftlandet Frankrike

Frankrike er atomkraftlandet nummer en i EU. President Emmanuel Macron lovet i valgkampen å forlenge livet til de atomkraftverkene som finnes og bygge en rekke nye. Franske regjeringsmedlemmer har understreket at Frankrike ikke når klimamålene uten atomkraft. Men nå går landet et skritt lenger. I et brev til Kommisjonen skriver den franske energiminister Agnès Pannier-Runacher at EU bør inkludere atomkraft blant de energiformer som kan brukes for å lage såkalt grønt hydrogen, ifølge nettstedet Euractive.

Grønt hydrogen lages med elektrolyse og skal lages med fornybar kraft. I motsetning til såkalt blått hydrogen som lages av naturgass der CO₂ fjernes.

Hva er grønt og ikke

EU-kommisjonen har laget regler for hvordan grønt hydrogen skal produseres. Disse er meget strenge og inkluderer i dag ikke atomkraft som strømkilde for denne produksjonen. Men Kommisjonen åpner for at det i en overgangsperiode kan brukes lavkarbonenergi for å lage hydrogen. En talsmann for EU-kommisjonen sa på den daglige briefingen tirsdag at Kommisjonen ennå ikke har svart på brevet fra Frankrike og at de først vil kommentere innholdet når den har svart.

Mye grønt hydrogen

EU har i RepowerEU-planen sagt at det innen 2030 skal produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen årlig og importere et tilsvarende kvantum fra land som har de samme miljø- og teknologiske standarder som EU.

Den franske ministeren peker i brevet på at Frankrike har et «dekarbonisert strømmarked» der atomkraft er den absolutt største energikilden. Omkring 70 prosent av strømmen i Frankrike lages med atomkraft.

I brevet, som er stilet til energikommissær Kadri Simson, mener Pannier-Runacher at hvert medlemsland bør stå fritt til å bruke lavkarbonenergi på linje med fornybar energi i produksjon av grønt hydrogen.

Det gjenstår å se om Frankrike får gjennomslag for dette.

Problemer med fransk atomkraft

I september var bare 32 av 56 franske atomkraftverk i gang, fordi resten er nedstengt på grunn av vedlikehold og reparasjoner. De gjenværende reaktorene kjørte med redusert kapasitet, på grunn av hetebølgen. Mange av verkene ligger ved elver, men elvevannet har vært så varmt at det ikke har vært brukbart til kjølevann.

Men energiminister Agnès Pannier-Runacher sa tidligere i september til nyhetsbyrået AP at energigiganten EDF vil starte opp igjen reaktorene, slik at de vil være i funksjon til vinteren. Ifølge energiministeren regner man med at Frankrike med dette skal slippe strømrasjonering til vinteren, selv om den skulle bli kald.