Atomstriden i EU hardner til – Frankrike vil bruke atomkraft til grønt hydrogen

Fra en av de mange demonstrasjonene mot atomkraft i Europa. Her i Dannenberg i Tyskland. Foto: Gordon Welters / Greenpeace
Det ulmer i atomstriden i EU. Under energikrisen har atomkraften fått økt oppmerksomhet. Belgia har forlenget levetiden på sine kraftverk. Polen har lansert planer om seks nye reaktorer innen 2040. I Tyskland er det debatt om en forlenget drift av de siste reaktorene som skal stenges ned ved årsskiftet. Og Frankrike har lansert store planer for utbygging av mer atomkraft.
Men atomkraften vekker sterke følelser og debatt.
Grønn gass- og atomkraft
Ved årsskiftet foreslo EU-kommisjonen å innlemme gass- og atomkraft i taksonomien (regelverket for bærekraftige investeringer), men tidsbegrenset og på strenge vilkår. Dette er en såkalt «delegert lovgivning,» som ikke behandles på vanlig måte. Ministerrådet og Europaparlamentet kan bare si ja eller nei til forslaget, ikke komme med endringer.
I juni sa Europaparlamentet ja til at både gass- og atomkraft på visse vilkår er å anse som bærekraftige.
Ministerrådet (medlemslandene) må samle minst 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av EUs befolkning for å avvise forslaget. Det har ikke skjedd innen fristen.
Dermed ligger det an til at Kommisjonen får forslaget igjennom og at det trer i kraft 1. januar 2023.
Kan bli rettssaker
Dette har fått en rekke klima- og miljøorganisasjoner, deriblant Greenpeace og WWF, til å varsle søksmål mot Kommisjonen. Noe også Østerrike, trolig med støtte fra Luxembourg, vil gjøre. De mener at å innlemme atomkraft og gasskraft i taksonomien er en grønnmerking i strid med hele grunnlaget for EUs klimapolitikk, skriver Euobserver i sin oppsummering.
Det er flere varsler om søksmål mot at gasskraft blir en del av taksonomien enn det er mot at atomkraft får et slikt stempel.
Fem organisasjoner ut i protest
EU-kommisjonen har et panel av organisasjoner og eksperter som gir den råd om taksonomien. Sist uke har fem organisasjoner forlatt panelet i protest mot at Kommisjonen ikke fulgte deres råd når det gjaldt å innlemme atomkraft og gasskraft i taksonomien. Panelet ønsket seg strengere utslippskrav særlig til gasskraftverk som i en overgangsperiode kunne betraktes som bærekraftige investeringer. Men dette unnlot Kommisjonen å følge opp. I siste runde slakket Kommisjonen på utslippskravene.
