Les her: EU støtter ikke CO2-rensing i Oslo

I en seks siders gjennomgang av søknaden fra Fortum Oslo Varme, slår EU fast at anlegget «dessverre ikke kan finansieres fordi poengsummen som er oppnådd ikke er tilstrekkelig, gitt de budsjettmessige ressursene som er tilgjengelige for utlysningen.»

EU-kommisjonen understreker at Norge er det landet som har lengst erfaring med karbonfangst og -lagring.

I evalueringsskjemaet har prosjektet på Klemetsrud fått en poengsum for hvert av kriteriene som EU har stilt opp. Det har dreid seg om alt fra hvor modent prosjektet er, hvor innovativt det er, og hvordan det bidrar til EUs politikk for å oppnå klimanøytralitet, for å nevne noe.

EU peker på at teknologien som skal brukes for å fange CO₂ på Klemetsrud er utprøvd i industrien, men ikke anvendt på et avfallsanlegg tidligere.

Ambisiøst prosjekt

«Prosjektet er ambisiøst i størrelse, og det er ikke noe annet prosjekt innenfor avfallshåndtering som har oppnådd det samme nivået av teknologisk og finansiell modenhet,» slår EU fast.

Men ender likevel med å si nei til å bruke 1,8 milliarder kroner i et spleiselag på Klemetsrud i Oslo. Det å rense utslippene av CO₂ fra avfallsanlegget på Klemetsrud er helt avgjørende for at Oslo skal nå klimamålene sine.

Tekniske og økonomiske mangler

På den negative siden peker EU på manglende testing for deler av teknologien på pilotnivå. Og de mener at en heller ikke har vurdert nøye nok den risikoen som ligger i at anlegget skal oppgraderes.

Jannicke Gerner Bjerkås er direktør for CCS-anlegget på Klemestrud. Hun legger ikke skjul på at hun fortsatt er skuffet etter å ha lest EUs tekniske begrunnelse.

– Vi har vært opptatt av å vise hvor modent dette prosjektet er. Vi har åpenbart ikke klart å få dette godt nok frem i fase 2, sier Jannicke Gerner Bjerkås.

Hun viser til at i første fase av evalueringen fikk Fortum Oslo Varme modenhetsgrad 5, mens den falt i den avgjørende runden til 3,3.

– Er det noe dere kunne gjort annerledes?

– Det er det nok, og vi må gå grundig igjennom søknaden for å se om vi har fått frem hvor modent dette prosjektet er. Vi har bindende avtale med en lageraktør via vår avtale med den norske stat, og bindende avtaler for teknologi og bygging av anlegget, sier hun.

Finansieringsproblemer

Innvendingene mot finansieringen er reelle, fordi prosjektet ikke er fullfinansiert. Men hun understreker at dette var en risiko de tok, men er glad for at innstillingen fra EU viser at anlegget scorer høyt på kostnadseffektivitet. 

– Men dette er ikke et kommersielt prosjekt de første ti driftsårene, det er derfor vi blant annet søkte EU om støtte, understreker hun.

Fortum Oslo Varme har ikke bestemt seg for om de vil søke igjen. Blant annet skal de vurdere om det er mulig å finansiere anlegget uten støtte fra EU. Gerner Bjerkås viser til at en eventuell ny søknadsrunde uansett utfall vil forsinke prosjektet med 12 til 15 måneder.

– Det er kritisk for et ferdig modnet prosjekt, fremholder hun.

– Føler du at dere ble straffet fordi prosjektet ligger utenfor EU?

– Jeg har ingen grunn til å tro at det er tatt andre hensyn enn de rent tekniske når EU har vurdert oss, og at vi ikke har nådd opp i konkurranse med bedre prosjekter, understreker hun.

Finansieringen av Klemetsrud har i flere år vært et tema. Regjeringen Solberg sa at den ville legge 3 milliarder til på bordet om Fortum Oslo Varme fikk penger fra EU. Prosjektet er beregnet til å koste 7 milliarder og mangler nå nær halvparten etter at EU sa nei.

CO₂ skal fraktes fra Klemetsrud til Oslo havn, hvor det skal skipes til Kollsnes, pumpes i rør ut på sokkelen, og lagres trygt under havbunnen. På denne måten knyttes Klemetsrud til Northern Lights- prosjektet, et transport- og lagringsprosjekt for CO₂ i Nordsjøen. EU er også skeptisk til lagringskapasiteten for CO₂ på Oslo havn, for å peke på noen av innvendingene.

Store summer

EUs innovasjonsfond delte ut nær 11 milliarder kroner til syv ulike prosjekter. Norge er med på et lite hjørne, fordi noen av prosjektene vurderer å bruke norsk sokkel som lager for CO₂. I snitt fikk de prosjektene som slapp igjennom nåløyet vel 1,5 milliarder kroner hver. Flere av disse er også prosjekter for karbonfangst og -lagring. Anlegget på Klemetsrud reduserte i løpet av prosessen sin søknadssum fra 3 til 1,8 milliarder kroner. Det skjedde etter et råd fra EU.

Disse syv prosjektene fikk støtte: 

• Kairos-at-C, Belgia, Nederland/Norge
• TANGO, Italia
• BECCS@STHLM, Sverige
• K6, Frankrike
• ECOPLANTA, Spania
• HYBRIT demonstration, Sverige
• SHARC, Finland