Frem mot 2050 vil atomkraft i verden øke med 50 prosent, viser ferske tall fra Rystad Energy. Mesteparten av økningen vil skje i Asia.

En gang var motstand mot atomkraften klima- og miljøbevegelsens kampsak. På få år er den for mange blitt en del av løsningen på klimakrisen.

Etter at energikrisen rammet Europa og kravet om kutt i utslipp av klimagasser øker, har flere land i EU vendt seg til atomkraften som en del av løsningen:

• Polen signerte i september en avtale med amerikanske myndigheter for å gå videre med det som kan bli landets første atomkraftverk. Ingen andre land i EU har mer kull i energimiksen enn Polen, men landet bygger også ut mye fornybart.
• Nederland er i samtale med tre mulige utbyggere av atomkraft, fortalte landets klima- og energiminister Rob Jetten til Reuters i sommer. Målet er to nye atomanlegg ferdige før 2035.
• Belgia har utsatt avviklingen av sin atomkraft med minst 10 år. De skulle ha stengt siste reaktor i 2025.
• Sverige legger planer for nytt atomkraftverk, og landet når ikke klimamålene uten mer atomkraft, mener regjeringen.

Frankrike leder «atomklubben» i EU der nær halvparten av EUs medlemsland er med. De benytter enhver anledning til å fremme atomkraften. Ingen land i verden har et større innslag av atomkraft i strømforsyningen enn Frankrike, i tillegg kan landet levere atomreaktorer.

Ender i retten

Men atomkraft er omstridt. Østerrike og flere miljøorganisasjoner har i ulike søksmål anlagt sak mot EU-kommisjonen fordi den har godtatt at atomkraft og gass på visse strenge vilkår kan bli regnet som bærekraftige investeringer. Den saken skal prøves for Europadomstolen, men få levner saksøkerne store sjanser. De har tapt lignende saker tidligere.

• Her kan du lese alle Energi og Klimas saker om atomkraft, også kalt kjernekraft.

Tyskland har avviklet sin siste atomreaktor. Det å starte opp med atomkraft igjen, er så langt et ikke-tema i tysk politikk.

Øker – men mest i Asia

Atomkraft kan øke med 50 prosent frem mot 2050 på verdensbasis, med Kina i spissen også på dette området. Mesteparten av økningen vil skje utenfor Europa. I Asia vil en fra nå til 2050 doble atomkraftproduksjonen, ifølge tall fra Rystad Energy. (Se egen graf)

– Men spørsmålet er om atomkraften vil være konkurransedyktig, ifølge lederen for Rystad Energys Brussel-kontor, Tore Guldbrandsøy.

Tilhengerne av atomkraft viser til de lave driftskostnadene og at dette er en energiform som ikke slipper ut CO₂. Motstanderne vektlegger at investeringene er store, ofte med enorme overskridelser, og faren for helse og sikkerhet ved en atomulykke.

Guldbrandsøy viser til at den lange byggeperioden også skaper en politisk risiko for atomkraftprosjekter.

Ulykker svekket atomkraften

Det var atomulykker som Tsjernobyl i 1986 i det tidligere Sovjetunionen og Fukushima i 2011 i Japan, som bidro til at mange land heller satset på gasskraft. Men energikrisen etter krigen i Ukraina og det grønne skiftet, har skapt en ny vår for atomkraften.

Atomkraften som bygges ut i dag, er ofte gammel kjent teknologi. Men det pågår et omfattende arbeid for å skape mindre og mer fleksible anlegg, slik det beskrives i dette ekspertintervjuet i Energi og Klima.

Guldbrandsøy viser også til at det arbeides med en generasjon fire for nye kjernekraftanlegg.

– Dette er interessant, men vil ta tid før det kan levere store mengder, sier Guldbrandsøy.

Økt statsstøtte?

Guldbrandsøy viser til at prisen på fornybar energi går ned, men at særlig enkelte land i Europa retter blikket mot atomkraft for å ha sikrere forsyning av energi. Man trenger energi som ikke slipper ut CO₂ og som kan produsere når det ikke blåser eller solen skinner.

Selv om atomkraft er dyrere enn vindkraft på land og solenergi, kan den være konkurransedyktig overfor gass og kull.

Ifølge Guldbrandsøy er det spesielt i de områdene som må importere fossile energiformer og som har høy CO₂-avgift, hvor atomkraft kan konkurrere eller ved at det gis statsstøtte eller garantier.

– Dersom man ønsker atomkraft for å sikre forsyningen, må det statlige finansieringsordninger til, som vi eksempelvis ser i Frankrike, forklarer Guldbrandsøy.

EU krangel om støtte til atomkraft

Diskusjonen om oppgradering av eksisterende atomkraft skal få bruke de samme ordninger som investering i ny fornybar energi, har ridd EU som en mare de siste månedene. I arbeidet med EUs reform av strømmarkedet har Frankrike kjempet for en ordning der en kan sikre økonomisk støtte til oppgradering av atomkraft. Det som kalles toveis differansekontrakter. I praksis betyr det at staten garanterer en minstepris for strømmen, men at staten tar fortjenesten over et visst nivå.

Energiministerne i EU ble nylig enige om et kompromiss. Det åpner for at Frankrike får bruke differansekontraktene til å subsidiere oppgradering av atomkraft. Men dette gjerdes inn av streng overvåking fra Kommisjonen for å hindre konkurransevridning. Tyskland har fryktet at Frankrike skal subsidiere strøm for å tiltrekke seg industri.

Nå skal Ministerrådet forhandle med Europaparlamentet om den endelige lovteksten. Franskmennene har allerede signalisert at de ikke vil godta en løsning som er dårligere enn det medlemslandene samlet seg om 16. oktober. Målet er at markedsreformen skal være på plass før nyttår, slo EU-toppmøtet fast i sommer.

Krever store investeringer

Den store oppbyggingen av atomkraft i Europa skjedde i 1960- og 1970-årene. Oljekrisen i begynnelsen av 1970-årene førte til en betydelig satsing. Da som nå, var begrunnelsen å sikre nasjonal kontroll over energiforsyningen. Levealderen for et atomkraftverk er omkring 60 år. Det betyr at en vesentlig del av de eldre verkene i Europa vil bli pensjonister frem mot 2030.

Dette gjør at det er et betydelig behov for investeringer. Ifølge Guldbrandsøy har Rystad Energy beregnet det årlige investeringsbehovet på verdensbasis til å være 90 milliarder dollar. To tredjedeler av dette vil gå til vedlikehold og oppgradering.

EU-kommisjonen viser til at eksisterende atomkraftanlegg i EU-landene vil frem til 2030 trenge investeringer i størrelsen 50 milliarder euro eller ca. 570 milliarder kroner til oppgradering. Det betyr stort sett å beholde dagens produksjonsnivå. Frem til 2050 er anslaget at i EU alene må det investeres 500 milliarder euro i nye atomanlegg, ifølge kommissær for det indre markedet, Thierry Breton.