Det var for snart ett år siden at energiprisene i EU-landene startet å øke. Grunnen var raskere vekst i energiforbruket etter pandemien og at Russland holdt igjen gass og ikke fylte opp sine lagre i Europa. Prisene tok virkelig av etter at Russland i februar angrep Ukraina.

Russlands eksport av gass til Europa har sunket fra 44 prosent av markedet i 2021 til 9 prosent nå.

Dette har sendt gassprisen opp og trukket med seg prisen for strøm til nivåer Europa aldri har sett. Dette har også påvirket strømprisen i Norge.

I en rapport skriver den Brussel-baserte tankesmien Bruegel at da energiprisene startet å stige høsten 2021, grep europeiske regjeringer til krisetiltak som skulle være kortsiktige. Grunnen var at man anså dette som et kortsiktig problem. Nå forbereder EU seg på flere tøffe vintre med høye energipriser. Krisen vil bli langvarig.

Minst 230 milliarder – vil bli mer

«EU-landenes regjeringer har allerede brukt mer enn 230 milliarder euro (2300 milliarder kroner) og dette tallet vil øke så lenge prisene forblir høye,» skriver tankesmien.

I dette tallet er det ikke regnet med den siste pakken som den tyske regjeringen la frem forslag om, nemlig å bruke 65 milliarder euro i ulike støttetiltak.

De 140 milliarder euro som EU-kommisjonen har foreslått skal hentes inn gjennom å skattlegge superprofitten til alle energiselskaper, er heller ikke med.

EUs energiministre skal samles til møte i Brussel 30. september. Da er det ventet at de vil enes om tiltak for å beskatte den superprofitten som energiselskapene nå får inn.

• Du kan lese hele Bruegels rapport A grand bargain to steer through the European Union’s energy crisis her.

Lite koordinerte

I rapporten slås det fast at tiltakene i begynnelsen var lite koordinerte, men at det finnes felles trekk som kutt i avgifter og økt støtte til husholdninger med svak økonomi. Det har vært forskjeller i nivå på støtten fra land til land. Siden september 2021 har støtten i de ulike medlemslandene variert fra 0,1 prosent til 3,6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er Hellas som har brukt mest i forhold til BNP, mens Danmark har brukt minst.

De høye energiprisene har store økonomiske effekter som økt inflasjon, fare for konkursras og et økende antall millioner EU-borgere som ikke klarer energiregningene sine.

I tillegg peker tankesmien på at de landene som er i en bedre økonomisk situasjon, kan bruke mer penger på støtte enn de som er svakere stilt. Det vil fordype de økonomiske forskjellene mellom landene i EU. Under alt dette ligger en fare for økt sosial uro.

Kritikk fra Michel

Nylig ga Rådets president Charles Michel et intervju til en gruppe journalister. Han sa at de forslagene Kommisjonen har lagt frem er gode, men ikke tilstrekkelige. Michel viste til at EU-landene har brukt milliarder på å håndtere den kortsiktige delen av krisen. Noe som har økt medlemslandene gjeld.

– Mer må gjøres, sa Michel ifølge Politico, og viste til de ønskene som er kommet fra flere toppmøter i EU. De har ønsket mer konkrete tiltak i markedet som å vurdere pristak på gass og tiltak for å frakoble gassprisen fra strømprisen.

Kommisjonen jobber videre med disse spørsmålene i samarbeid med medlemsstatene.

Alle må bidra

Ifølge Bruegels rapport er løsningen at alle land bidrar, men viser til at dette kommer til å kreve smertefulle politiske kompromisser. De nevner to meget omstridte eksempler: Dersom Tyskland viderefører sine atomkraftverk, vil det roe ned kraftmarkedet. Nederland kan også øke sin gassproduksjon betydelig, men dette er omstridt på grunn av faren for jordskjelv.

Andre forslag som Bruegel mener må vurderes, er å redusere på krav til utslipp og arbeidsforhold.

EU jobber nå med samordnet innkjøp av gass. Et tiltak EU håper skal redusere gassprisen, fordi selskaper i medlemsland ikke skal konkurrere mot hverandre og bidra til å drive opp prisen. I dette bildet vil det også være mulig å inngå flere langsiktige kontrakter med større innslag av fastpris.

EU-landene betaler mer enn i Asia og i USA

Så langt har ikke EU lykkes særlig med en slik samordning. Prisen på gass har ligget mye høyere i EU enn i Asia og USA. I dag konkurrerer EU-landenes selskaper på verdensmarkedet for å kjøpe nedkjølt flytende gass (LNG) som fraktes på tankskip. LNG-importen til EU har økt betraktelig.

Men Bruegel advarer også om at EU-landene ikke må miste de mer langsiktige målene av syne, nemlig at det må investeres betydelig mer i fornybar energi. I tillegg peker tankesmien på at reduksjon i forbruk er bedre enn å øke subsidier av energi.