Energikrisepakkene i EU har hittil kostet minst 230 milliarder euro

Flytende gass (LNG) fra USA kommer i store mengder på skip til EU-landene. Dyr LNG bidrar til å presse energiprisene opp. Foto: EU Kommisjonens mediatjeneste
Det var for snart ett år siden at energiprisene i EU-landene startet å øke. Grunnen var raskere vekst i energiforbruket etter pandemien og at Russland holdt igjen gass og ikke fylte opp sine lagre i Europa. Prisene tok virkelig av etter at Russland i februar angrep Ukraina.
Russlands eksport av gass til Europa har sunket fra 44 prosent av markedet i 2021 til 9 prosent nå.
Dette har sendt gassprisen opp og trukket med seg prisen for strøm til nivåer Europa aldri har sett. Dette har også påvirket strømprisen i Norge.
I en rapport skriver den Brussel-baserte tankesmien Bruegel at da energiprisene startet å stige høsten 2021, grep europeiske regjeringer til krisetiltak som skulle være kortsiktige. Grunnen var at man anså dette som et kortsiktig problem. Nå forbereder EU seg på flere tøffe vintre med høye energipriser. Krisen vil bli langvarig.
Minst 230 milliarder – vil bli mer
«EU-landenes regjeringer har allerede brukt mer enn 230 milliarder euro (2300 milliarder kroner) og dette tallet vil øke så lenge prisene forblir høye,» skriver tankesmien.
I dette tallet er det ikke regnet med den siste pakken som den tyske regjeringen la frem forslag om, nemlig å bruke 65 milliarder euro i ulike støttetiltak.
De 140 milliarder euro som EU-kommisjonen har foreslått skal hentes inn gjennom å skattlegge superprofitten til alle energiselskaper, er heller ikke med.
EUs energiministre skal samles til møte i Brussel 30. september. Da er det ventet at de vil enes om tiltak for å beskatte den superprofitten som energiselskapene nå får inn.
Lite koordinerte
I rapporten slås det fast at tiltakene i begynnelsen var lite koordinerte, men at det finnes felles trekk som kutt i avgifter og økt støtte til husholdninger med svak økonomi. Det har vært forskjeller i nivå på støtten fra land til land. Siden september 2021 har støtten i de ulike medlemslandene variert fra 0,1 prosent til 3,6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er Hellas som har brukt mest i forhold til BNP, mens Danmark har brukt minst.