Veksten i EU-landenes økonomi er lavere enn det Kommisjonen trodde da den i sommer la frem sine prognoser. Nå forventes en økonomisk vekst på 0,6 prosent i 2023. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn prognosene fra i sommer.

Det er ikke minst renteøkning og høy inflasjon, selv om den er synkende, som får ansvaret.

Veksten vender sakte tilbake

I 2024 regner Kommisjonen med en vekst på 1,6 prosent, og 1,7 prosent i 2025. Mye av grunnen til dette er at en ikke tror det vil være behov for de samme støtteordningene for energi og at inflasjonen går ned. Men dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn prognosene fra i sommer.

Du finner rapporten her.

Kommisjonen venter ingen betydelig økning i arbeidsledigheten. I september lå den på 6 prosent, noe som er nær rekordlavt for EU som helhet.

EU-landenes gjeld synker, en grunn til det er at man nå bruker mindre penger til store subsidieringer av energikostnadene i bedrifter og for husholdninger. EU-kommisjonen ser for seg en fortsatt synkende gjeldsgrad.

Men selv om det nå kreves mindre penger til å dempe virkningene av energikrisen, ser en nå en betydelig økning i forsvarsutgiftene i de enkelte EU-land.

Energimarkedet det ukjente

Kommisjonen understreker at det særlig er utviklingen i prisen på energi som er den store ukjente faktoren. Så langt har ikke krigen i Midtøsten sendt oljeprisen opp, slik mange fryktet. Men Kommisjonen understreker at det er betydelig usikkerhet her.

I tillegg peker den på krigen i Ukraina. Russlands angrep og bruk av energi som et våpen, sendte gassprisene i 2022 til nivåer en aldri hadde sett tidligere. Sommeren 2022 var prisen over 300 euro/GWh på gassbørsen TTF i Nederland. Onsdag var den på vel 47 euro. Kommisjonen tror prisen vil ligge omkring dette nivået de to neste årene, men med noen sesongmessige svingninger. Det betyr høyere på vinteren og lavere på sommeren. Men dette er et betydelig høyere nivå enn før krigen i Ukraina. Det vil bety høyere strømpriser fremover enn hva for eksempel norske forbrukere var vant med fra årene før Ukraina-krigen.

Økt konkurranse om energi, for eksempel fra Kina, er et annet forhold som kan sende prisene opp. EU importerer i dag store mengder flytende nedkjølt gass, LNG, fra USA og Midtøsten.

Bedre rustet

Men EU er bedre rustet til en ny krise nå enn unionen var i 2021-22. Gasslagrene er rekordfulle. EU-landene har iverksatt spareprogrammer som kutter bruken av gass. Ifølge rapporten har EU kuttet mer enn 15 prosent i gassforbruket målt mot gjennomsnittet de siste fem årene. Det betyr at det har overoppfylt målet. I tillegg har det vært økte investeringer i fornybar energi, særlig solkraft.

Den neste økonomiske utsikten fra EU kommer i februar 2024.