I et åpent brev til EU-kommisjonen ved president Ursula von der Leyen skriver alliansen at vannkraft står for nær 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen i EU. Det som bekymrer selskapene, er at vannkraftens betydning som en fleksibel energikilde ikke anerkjennes, slik at de får rammevilkårene som trengs for å sikre nødvendige investeringer i vedlikehold, oppgradering og bygging av vannkraftanlegg.

Selskapene ber EU lage en egen strategi for vannkraft på samme måte som den har for andre typer fornybar energi.

Du kan lese hele brevether.

Norge har ved ulike anledninger møtt negative holdninger fra EU når det gjelder vannkraft fra dammer/magasiner som fornybar energi. Spørsmålet om vannkraft brukt til å lage grønt hydrogen, var en slik sak der Norge til slutt vant frem. Men i forbindelse med reformen av EUs strømmarked (markedsdesign) har Norge igjen uttrykt bekymring for vannkraftens stilling. Den bekymringen ble ikke mindre etter at forslaget ble lagt frem i mars, viser en gjennomgang av høringsinnspillene fra den norske kraftbransjen.

Gir mer fleksibilitet

De ti selskapene viser spesielt til magasinkraft som en unik kilde til fleksibilitet. Magasinene gjør at man kan spare på kraft til tidspunkt da annen fornybar energi som sol og vind produserer lite. De peker på at magasinkraft og pumpekraftverk har en fleksibilitet som ingen andre fornybarkilder kan matche.

I en opplisting av krav ber de ti selskapene om at vannkraften, særlig pumpekraft og vannkraft med magasiner, må sees på som lager av energi og at Kommisjonen ikke bare konsentrerer seg om batterier.

Konkret ønsker de ti at støtteordninger ikke bare må ha oppmerksomheten rettet mot ny fornybar energi, «men også ta i betraktning bedre utnyttelse og utvidelse av eksisterende anlegg.»

Vil ha vannkraft med

De ti selskapene mener at vannkraftens verdi bør reflekteres i den diskusjonen som nå er i EU om reform av design for strømmarkedet. Her er vannkraft med dammer utelatt både fra ordningen med toveis differansekontrakter og støtteordninger for lagring. Vannkraftbransjen selv er ikke interessert i å bli en del av systemet med differansekontrakter, men mener den bør være omfattet av støtteordninger for lagring. Dette er i tråd med innspill fra andre norske kraftselskaper og fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

«Den viktige rollen til pumpekraft og kraft fra magasiner (dammer) må reflekteres bedre i EUs regelverk. De er en vital kilde til energi og fleksibilitet som bidrar til EUs energisikkerhet og energiuavhengighet,» skriver de i brevet.

Sikre vann og mot flom

Det er ikke bare som kraftkilde selskapene fremhever vannkraft, og da ikke minst den som kan lagres i magasiner. De viser til at dammer for vann til kraft også er kilde for vanning og drikkevann. I tider med tørke er reservoarene viktig.

De peker også på at infrastruktur for vannkraft tjener som en buffer og skadebegrensning under flom.

De ti selskapene som har undertegnet, er Statkraft, Vattenfall, Fortum, Edf, Shem Engie, Uniper, Verbund, Enel, EDP og Iberdrola. Selskapene eier eller opererer 111.534 MW installert kapasitet i Europa. Til sammenlikning er det totale norske kraftsystemet på snaut 40.000 MW.