På et såkalt «pakkemøte» mellom Norge og Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) 27. og 28. oktober i fjor, innledet ESA «en dialog med Norge om forslagene under «Fit-for-55»-pakken.» Det bekrefter informasjonssjef i ESA, Jarle Hetland, i en e-post til Energi og Klima.

Det er en voksende bekymring både i Brussel og i Oslo for at man ikke skal klare å innlemme de rundt 20 klimalovene knyttet til «Fit for 55»-pakken og «Repower EU» i EØS-avtalen tidsnok til at de trår i kraft samtidig med EU.

Skjedd før, men ...

Men at ESA tar opp et slikt spørsmål er ikke daglig kost, selv om det har skjedd tidligere. ESA har som oppgave å påse at Norge og de andre Efta-landene følger EØS-avtalen. Hvilke lover som skal innlemmes, avtales mellom de tre landene og EU.

• Les også:Efta-samarbeidet gir Liechtenstein veto over norsk klimapolitikk.

Ifølge referatet fra møtet, som Energi og Klima har fått innsyn i, ble det fra norske myndigheter gitt en foreløpig vurdering av «Fit for 55»-pakken og «potensielle tidsmessige utfordringer» for EØS-Efta-landene.

Den omfattende klimalovpakken vedtas ikke bare i ekspressfart i EU. Den trer i kraft raskt. Grunnen er at EU skal nå målet om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990 i 2030.

Norske myndigheter har hittil vært varsomme med å si noe om tidsplan eller hvilke vurderinger de gjør av EØS-relevans.

Men dette drøfter de altså med ESA. Møtet var på embetsnivå.

Innsyn i presentasjonen

Energi og Klima har også fått innsyn i den presentasjonen som Klima- og miljødepartementet la frem på møtet. Av den fremgår det at man tror det kan bli behandling i Stortinget av viktige EU-lover som innføringen avCBAM (karbontoll) tidligst i 2024.

Etter planen skal CBAM starte «prøvekjøring» alt i høst.

Tre saksområder pekes ut

Tre saksområder pekes på som spesielt utfordrende, og de handler om de mest sentrale delene av EUs klimapolitikk:

• Byrdefordelingsmekanismen som regulerer kutt i ikke-kvotepliktig sektor.
• Utvidelse av EUs kvotehandelssystem (ETS).
• Regelverket om bokføring av opptak og utslipp i sektoren skog og andre arealer (LULUCF).

De nesten 20 EU-lovene kan bli innført i Efta-landene etter at de har tredd i kraft i EU.

• Hva skal Norge betale for EØS? Les om pengekrangel bak stengte dører.

En betydelig forsinkelse vil ikke bare svekke norsk klimapolitikk, men kan også bety problemer for det indre markedet. Strengere klimaregler vil ikke omfatte de tre Efta-landene, men for de 27 EU-landene i det indre markedet.

Varslet problemer

Energi og Klima har tidligere omtalt at Island har varslet et veto mot endringene i reglene for utslipp fra luftfarten. Før den floken er løst, vil ikke lufttrafikken fra og til Norge være omfattet av EUs nye og skjerpede regler.

Klimaminister Espen Barth Eide informerte Stortingets organer 2. februar om at Norge kan få problemer med å innlemme skipsfarten i EUs kvotesystem innen fristens utløp.

I praksis vil det bety at Norge kan bli en frihavn for skipsfartens klimasyndere. Grunnen er at det ikke blir ilagt CO₂-avgift ved anløp her før reglene er innlemmet i EØS.

Ifølge referatet skulle ESA og norske myndigheter ha nærmere kontakt om «Fit for 55»-pakken. Men seniorrådgiver i Klima- og miljødepartementet, Gabrielle Østern, skriver i en e-post til Energi og Klima at det ikke har vært ytterligere kontakt etter oktober i fjor.

Tidlig ute

ESA valgte å ta opp innføringen av klimadirektivene lenge før en visste om EU en gang klarer å nå egne tidsfrister. Noe som viser at man er bekymret for fremdriften på Efta-siden.

Hetland viser i e-posten til at dette er «gjort med forbehold om de pågående diskusjonene som skjer på EU-siden.»

ESA har også tatt forbehold om at det ennå ikke er avgjort om alle direktivene skal inn i EØS. Formelt starter det arbeidet når loven er vedtatt av EUs organer. Det samme forbeholdet har Norge tatt.

EU er nå helt i sluttspurten med å vedta disse lovene.

• Dette er status for EUs behandling av «Fit for 55.»

Kan gi merarbeid

ESA er også ute etter å mele sin egen kake i dette, fordi man ser at klimapakken på sikt kan gi overvåkingsorganet betydelig merarbeid.

«Siden disse forslagene kan medføre flere nye oppgaver for ESA, i mange tilfeller med korte tidsfrister, var formålet med møtet å legge til rette for et godt samarbeid og informasjonsutveksling mellom norske myndigheter og ESA, som en forberedelse til disse mulige oppgavene,» skriver Hetland.

ESA er ikke alene om å uttrykke en viss bekymring for arbeidsmengden denne pakken med direktiver utgjør. Det var tema i en høringsuttalelse fra Miljødirektoratet i 2021.

Omfattende pakke

Pakken inneholder lover som regulerer energisparing i bygg, reform av kvotehandelssystemet, innføring av en karbontoll (CBAM) og regler for konsesjon for fornybar energi som vindkraft, bare for å nevne noe.

«Tidligere erfaringer har vist at en slik forhåndsdialog bidrar til å sikre en rask og hensiktsmessig implementering av pakken, skriver Hetland.

Han legger til at dette er til nytte for EØS-Efta-landene og de som blir berørt av lovene.