En rekke norske industribedrifter mottar CO₂-kompensasjon for den ekstra økningen i strømprisen som prisingen av CO₂ i EUs kvotesystem medfører. Dette er en omstridt ordning som er hjemlet i EUs regelverk. Ordningen ble innført i 2013 og i perioden frem til 2020 kostet den den norske staten 7 milliarder.

Nå skal ordningen videreføres i ny drakt frem mot 2030. Men etter konsultasjoner med ESA er det klart at Norge ikke får godkjent den ordningen som det var lagt opp til. Dette vil koste den norske staten 18 milliarder mer enn Klima- og miljødepartementet hadde regnet med. Og det er Hydro som vil tjene mest på denne omleggingen.

ESA krever følgende, ifølge pressemelding fra Klima- og miljødepartementet:

«Regjeringen har ikke ønsket å utbetale CO₂-kompensasjon til industriens egenkraft, og har arbeidet for å holde egenkraft utenfor ordningen. ESA har påpekt at et skille mellom industriproduksjon med kraft kjøpt i markedet og produksjon basert på industriens egenkraft vil kunne utgjøre en ulovlig forskjellsbehandling av virksomheter,» skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

Hydro overrasket

Det selskapet som vil tjene betydelig på ordningen som ESA nå krever er Norsk Hydro. Det er det som har egenprodusert kraft. Men Hydro har ikke drevet lobbying for å få ordningen utvidet til å gi selskapet milliarder i CO₂-kompensasjon frem mot 2030.

–Vi er blitt kjent med dette gjennom denne meldingen som kom nå.  Vi må se nærmere på dette før vi kan kommentere ytterligere, sier informasjonsdirektør Halvor Molland I Norsk Hydro til Energi og Klima,.

Stortinget har i statsbudsjettet for 2022 bevilget til sammen 2,8 milliarder kroner til CO₂-kompensasjon. Dette er ikke nok til å dekke kostnadene ved en utvidet kompensasjonsordning. Utvidelsen er anslått til å koste 900 millioner kroner mer for støtteåret 2021 som skal utbetales i år.

Ifølge departementet vil kravene fra ESA medfører at kostnaden ved ordningen for hele perioden fram mot 2030 blir betydelig høyere enn tidligere antatt. «Samlet er ordningen nå anslått til å koste om lag 100 milliarder kroner fram til 2030. Anslaget er svært usikkert og avhenger av blant annet kvoteprisen og aktivitetsnivået i industrien. Av beløpet på 100 milliarder utgjør egenkraften om lag 18 milliarder kroner,» skriver departementet.