Espen Barth Eide: EU og Norge blir enige om EØS-kontingenten innen 1. desember
EU krever mer penger fra Norge for å gi økt markedsadgang for fisk. Men EU og Norge er enige om at de skal inngå en ny avtale i løpet av november måned.
Utenriksminister Espen Barth Eide og EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič før møte mandag kveld. Foto: Alf Ole Ask
Utenriksminister Espen Barth Eide møtte mandag kveld EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič i Brussel. Det er fortsatt en viss avstand mellom partene når det gjelder hva Norge og de to andre Efta-landene skal betale, i tillegg er de heller ikke enige om markedsadgang for fisk og sjømat.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Norge og Island ønsker bedre markedsadgang for sjømat til EUs marked, og EU vil ha mer penger.
– Vi skal se på noen skisser om markedsadgangen, og vi er enige om å ha nye samtaler i løpet av uken, sier Eide til Energi og Klima.
Forhandlingene har pågått siden juni i 2022. Eide sier at EU og Norge nå er enige om å få til en avtale før første desember. En avtale om EØS-midlene er blant annet viktig for det grønne skiftet i flere av EUs fattigste medlemsland.
EØS-midlene brukes i hovedsak til prosjekter innenfor de fire områdene: 1. Innovasjon og forskning, 2. Energi, miljø og klima, 3. Godt styresett og grunnleggende rettigheter, 4. Justis og innenrikssaker.
EU vil ha mer penger
I siste syvårs periode har Norge betalt mer enn 97 prosent av EØS-midlene. Totalt har Norge, Island og Liechtenstein betalt 2,8 milliarder euro, eller langt over 30 milliarder kroner.
For endel organisasjoner som jobber med alt fra miljø til rettigheter for seksuelle minoriteter, har EØS-midlene i mange tilfeller vært en av de få eller den eneste kilden til støtte, fremgår det av en Fafo-rapport.
Norge har tilbudt mer for en ny periode enn de 2,8 milliarder euro, men EU har ikke væt fornøyd med det tilbudet som ligger på bordet. Hvor stor avstanden er i kroner eller i euro, vil ikke den norske utenriksministeren være konkret på.
Men ifølge Eide er avstanden mindre nå.
Haster med enighet
Det haster for partene å bli enige. I løpet av våren løper ordningen tom for penger. Da kan en rekke prosjekter i EUs 14 fattigste land bli satt på vent. Ungarn er ikke omfattet, fordi det oppsto uenighet om praktiseringen av ordningen.
I perioden 2014-21 var rammen 2,8 milliarder euro fordelt på 15 EU-land. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har ordningen vært reforhandlet flere ganger. Hver gang er den blitt dyrere. Norge betaler omkring 97 prosent av dette. Hva hvert EFTA-land betale, regnes ut i forhold til landenes BNP.
Det er de tidligere østblokklandene pluss Hellas og Portugal som får penger. Polen fikk mest med over 6 milliarder kroner i perioden 2014-21.