Nær halvparten av EUs medlemsland har atomkraft. De vant en viktig politisk seier i fjor da EU innlemmet atom- og gasskraft på visse strenge vilkår som grønne investeringer. De ble omfattet at den såkalte taksonomien. Beslutningen havner for domstolen, fordi Østerrike mener at dette strider imot EUs egne regler for taksonomien. Det vil si hva som skal regnes som bærekraftige investeringer. Den saken kommer opp i EU-domstolen senere i år.

Men denne uken fikk Frankrike en ny seier på vegne av atomkraften.

EU-kommisjonen la frem forslag til en såkalt delegert lovgivning om hva som skal regnes som grønt hydrogen.

• Les pressemeldingen fra EU-kommisjonenher.

Utgangspunktet er at grønt hydrogen skal lages med fornybar, helst ny fornybar, energi. EU har ambisiøse planer for å øke produksjonen av hydrogen med elektrolyse. Men dette krever enorme mengder kraft.

I Repower EU pakken foreslår Kommisjonen å øke fornybarsatsingen fra 40 prosent til 45 prosent innen 2030 (andel av samlet energiforbruk). I dette ligger det også en dramatisk opptrapping av produksjon av grønt hydrogen. Dette forslaget forhandler nå Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene om.)

Reglene, som Kommisjonen la frem denne uken, skal sikre at ikke produksjonen av grønt hydrogen soper markedet tomt for kraft.

Fransk atomkraft

Frankrike har hevdet at atomkraften må ha en rolle i dette. Kompromisset er at Frankrike kan bruke atomkraft til å lage grønt hydrogen, men det må kombineres med like mye fornybar energi. For eksempel halvparten atomkraft og halvparten ny havvind. I EU erkjenner en at atomkraften ikke slipper ut klimagasser, men den får ikke stempel som fornybar.

• Les mer om dette i denne artikkelen.

I kjølvannet av energikrisen, er det nå flere av atomkraftlandene i EU som forlenger eller ser på mulighetene for å bygge nye kraftverk. Frankrike, som har 70 prosent av sin strøm fra atomkraft, ønsker å satse videre.

Belgia planlegger for å forlenge levetiden på sine to nyeste kraftverk med 10 år. Den borgerlige regjeringen i Sverige har varslet at den vil satse på nye atomkraftverk.

Det er 103 atomreaktorer plassert i ulike anlegg i 13 av EUs 27 medlemsland. Totalt produserer disse 25 prosent av kraften I EU.

Kommer Norge i møte

I forslaget som Kommisjonen presenterte er det også, som ventet, kommet Norge i møte. Land eller prisområder som har mer enn 90 prosent av strømmen fra fornybare kilder kan koble grønn hydrogenproduksjon til nettet. Norge har over tid lobbet kraftig overfor EU for å sikre grønn hydrogenproduksjon.

Vedtas etter egne regler

Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet har i utgangspunktet to måneders frist til å si ja eller nei til forslaget. De kan ikke komme med endringsforslag.

Det må såkalt supermajoritet til for å stanse forslaget.

I Europaparlamentet betyr det at minst 353 stemmer imot.

I Ministerrådet må 55 prosent av medlemmene (15 land) som representerer 65 prosent av befolkningen stemme imot for at forslaget skal stanses.

Det er svært sjeldent at en delegert lov (delegated act) stanses av Ministerrådet eller Europaparlamentet.