EU dypt uenig om å subsidiere gass til elektrisitet

De 27 energiministerne i EU sliter med å bli enige om tiltak som skal kutte gassprisene. Mange av tiltakene viser seg å ha negative virkninger som kan gjøre situasjonen verre. Det er spesielt forslaget om å subsidiere gass som brukes til å lage elektrisitet, som vekker strid innad i EU.

– Det er betydelig uenighet om dette mellom medlemsstatene, medga energikommissær Kadri Simson etter ministermøtet i Luxembourg tirsdag.

Hun minnet om at Kommisjonen har fått i oppdrag å vurdere kostnader og nytte av disse tiltakene. I tillegg er det lagt føringer om at de ikke skal øke gassforbruket eller skade energimarkedet.

Derimot var det på ministermøtet en meget sterk vilje til å forsere utbyggingen av fornybar energi. Kommissær Simson minnet på pressekonferansen etter møtet om at det ligger lovforslag på bordet om å forenkle konsesjonsbehandlingen av fornybar energi som sol-og vindkraft. Hun oppfordret Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet til å forsere behandlingen av disse.

Nye møter

Allerede den 24. november skal EUs energiministre møtes på nytt. Da håper det tsjekkiske formannskapet at det kan foreligge forslag som kan vedtas. Men heller ikke den tsjekkiske industriminister Jozef Sikela, som ledet ministermøtet, var særlig optimistisk om at den pakken vil inneholde subsidiert gass til strømproduksjon.

Men det som ligger an til å bli vedtatt, er at EU vil åpne for at selskaper som kjøper gass, kan samarbeide om dette. I realiteten et slags innkjøpsmonopol.

Det ligger an til å bli enighet om en prismekanisme, et fleksibelt pristak, som skal hindre de verste prishoppene på gass. Hvilket prisnivå det vil ligge på, er av de spørsmål som må avklares. Mange medlemsland er bekymret for at et slikt pristak kan skade forsyningssikkerheten. Dersom EU skal sikre seg flytende gass fra USA og Midtøsten (LNG), må dette pristaket ligge over prisnivået på verdensmarkedet. Uten betydelige mengder LNG kan resultatet bli rasjonering av energi til vinteren.

I tillegg skal EU lage et alternativ til dagens Dutch TTF for prising av gass. Dette skal også bidra til å dempe prissvingningene i markedet.

Frustrasjonen vokser

Etter at stats- og regjeringssjefene sist torsdag sluttet seg til noen prinsipper, ventet alle på konkretiseringen i form av forslag fra EU-kommisjonen. Sent mandag kveld kom Kommisjonen med nok et dokument som flere ministre før møtet slo fast ikke gikk langt nok.

– Jeg har ventet mer, sa den tsjekkiske industriminister Sikela på vei inn.

Dette var det femte energiministermøte siden i sommer. Men Sikela gjentok at det tsjekkiske formannskapet er beredt til å holde så mange nye, ekstra energiministermøter som trengs for å bli enige om noe. Og et nytt møte er altså bestemt den 24. november.

Kommisjonen stritter imot

I den vurderingen som Kommisjonen la frem for ministerne, argumenterer den imot å innføre subsidier for gass som brukes til strøm. Kortfattet mener den at dette kan føre til økt gassforbruk på 9 milliarder kubikkmeter. EU har vedtak på at de skal kutte i gassforbruket med 15 prosent frem til mars neste år.

I dag eksporteres strøm fra f.eks. Belgia til Storbritannia. Subsidier av gasskraft kan føre til at forholdsvis billig gasskraft strømmer fra Belgia til britene, mens regningen havner hos belgiske skattebetalere. Lignende vil det være mellom Sveits og EU-naboer og innenfor EU. For eksempel at subsidiert gasskraft fra Tyskland ender i Frankrike. I tillegg vil ordningen bli dyr. Det vil i ulik grad være slik at EU-land har råd til å subsidiere egen gass til strøm. Noen felles EU-ordning for slike subsidier av gass sitter langt inne hos de medlemslandene som er netto bidragsytere til EUs budsjett.

Ny kanin opp av hatten

EU-kommisjonen la derimot frem et forslag som er mer langsiktig. Den vil reformere EUs strømmarked slik at konsumenter kan tegne langsiktige kontrakter med produsenter av fornybarkraft og atomkraft. Kostnadene her er lavere enn for gasskraft med dagens priser. På den måten skal man sluse de økonomiske fordelene med billig fornybar kraft frem til konsumentene.

Simson ga uttrykk for at dette var blitt tatt positivt imot på møtet og at Kommisjonen vil jobbe videre med dette.

Kommisjonen har lenge varslet at den jobber med en omfattende reform av strømmarkedet. Men detaljer om hvordan dette skal gjøres, har det vært smått med fra Kommisjonens side. I sitt notat skriver Kommisjonen at de endringene som den skisserer, kan gjennomføres ganske raskt. Konkret hva det betyr, sies det ikke noe om.