1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Alf Ole Ask
Alf Ole Ask
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Han har tidligere jobbet blant annet i Aftenposten og Dagens Næringsliv, og har vært korrespondent i Brussel for begge disse avisene. Kontakt: ask@energiogklima.no
Publisert 25. oktober 2023
Sist oppdatert 26.10.2023, 11:42
Artikkelen er mer enn to år gammel
EU-korrespondenten

EU: Energi­krisen doblet subsi­dier av fossil energi

Energikrisen sendte subsidier av fossil energi i EU til nye høyder. Hele 98 prosent av disse subsidiene var dårlig nytt for miljøet, konkluderer EU-kommisjonen.

Melkøya, Hammerfest

Bruken av dyr gass fra Norge ble subsidiert av medlemslandene i EU. LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest sender store mengder gass til Europa. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor

Publisert 25. oktober 2023
Sist oppdatert 26.10.2023, 11:42
Artikkelen er mer enn to år gammel
Alf Ole Ask
Alf Ole Ask
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Han har tidligere jobbet blant annet i Aftenposten og Dagens Næringsliv, og har vært korrespondent i Brussel for begge disse avisene. Kontakt: ask@energiogklima.no

I en ny rapport om støtteordninger for energi i EU, kommer det frem at energikrisen økte subsidiene av fossil energi fra 56 milliarder euro i 2021 til 123 milliarder euro i 2022. Det var i første rekke raffinerte oljeprodukter som ble subsidiert mest i medlemslandene med 56 milliarder euro, subsidier av gass ble tredoblet fra 2021 til 46 milliarder i 2022. Resten av subsidiene gikk til kull og andre typer fossil energi.

I rapporten skriver EU-kommisjonen at dette skyldes de høye energiprisene i 2022 som var et resultat av Russlands angrep på Ukraina.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Våre nyhetsbrev

Du kan ombestemme deg når som helst ved å trykke på avmeldingslenken i bunnen av hver e-post vi sender deg, eller ved å kontakte oss på post@klimastiftelsen.no. Vi behandler alle personopplysninger konfidensielt. Her er personvernserklæringen vår. Ved å markere boksen under godtar du at vi behandler informasjonen om deg i henhold til denne erklæringen.

Vi bruker Mailchimp for å sende ut våre nyhetsbrev. Ved å abonnere på nyhetsbrevet godkjenner du at informasjonen du skriver inn blir sendt til Mailchimp for prosessering. Les mer om Mailchimps personvernerklæring her.

Skyhøye gasspriser drev opp prisen på strøm og førte til et stort antall energifattige i EU.

Totalt økte alle typer av energisubsidier i EU fra 177 milliarder euro i 2015 til 216 milliarder i 2021. Estimatet for 2022 er 390 milliarder euro. Med dagens eurokurs på 11,78, utgjør dette 4594 milliarder kroner i 2022.

I rapporten er subsidier definert som tiltak fra myndighetene som omfatter direkte støtte til virksomheter, ulike typer skatte- eller avgiftslettelser, utdeling av varer eller gratis tjenester eller direkte inntektsstøtte eller tiltak for å dempe priser i sluttbrukermarkedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstraordinære tiltak kostet

I de 27 EU-landene ble det i 2022 iverksatt minst 230 ulike ekstraordinære støttetiltak for å hjelpe husstander og næringsliv gjennom energikrisen. Disse kostet alene 195 milliarder euro. Husholdningene fikk 58 milliarder euro, fulgt av næringsliv og industri med 45 milliarder, veitransport 23 milliarder og støtte som omfattet flere sektorer var 69 milliarder.

Midlene som brukes til å dempe energikrisens virkninger, ble i overveiende grad belastet medlemslandenes budsjetter. Dette omfatter direkte støtte og kutt i avgifter/skatter. Ifølge Kommisjonens rapport trappes disse ned, fordi energiprisene nå er lavere. Hele 80 prosent av tiltakene vil være avviklet innen utgangen av 2025, dersom det ikke skjer noe dramatisk i energimarkedet.

Gassprisen på børsen TTP i Nederland er nå 50 euro/MWh. Toppnivået i 2022 var over 300 euro. Men fortsatt vil energiprisene være høyere «enn normalt» i flere år.

Skadelige for miljø og klima

Ifølge Kommisjonen er 98 prosent av subsidiene som omfatter fossil energi, skadelig for miljøet. Men Kommisjonen mener at den økte bruken av subsidier er situasjonsbetinget og ser ikke at dette rører ved den langsiktige trenden: Fossil energi skal fases ut, ikke minst i kraftsektoren og i oppvarming av bygg.

Våre støttespillere

Utviklingen i subsidier av fossil energi i EU. Graf fra EU-kommisjonens rapport.

For første gang siden 2015 sank subsidiene av fornybar energi i 2021. I fjor ble det utbetalt 87 milliarder euro i subsidier til fornybar energi, mens tallet for 2021 var 86 milliarder. I 2020 var det til sammenligning 88 milliarder. Hovedgrunnen til dette var at gassprisene presset opp strømprisene, slik at kraftprodusenter av fornybar tjente gode penger og ikke behøvde subsidier, konkluderer Kommisjonen i sin rapport.

Mer til energieffektivisering

EU har samlet seg om økte krav til energieffektivisering som et av svarene på energikrisen. I 2022 ble det brukt 30 milliarder euro til subsidier, opp med 8 milliarder fra 2021.

Støtte til energieffektivisering ble utvidet i EU med en rekke tiltak som blant annet skattelette, billigere lån og direkte støtte. I tillegg kom det flere pålegg om mer effektiv bruk av energi.

Det mest brukte tiltaket var direkte støtteordninger som står for 50 prosent av alle subsidiene til energieffektivisering i 2022.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Budsjett­forhandlinger, metanhemmere i kufôr – og IEAs World Energy Outlook 

Det er klart for forhandlinger i Stortinget mellom de rødgrønne partiene og Arbeiderpartiet. Motsetningene er store blant annet når det gjelder CO₂-avgift på bensin og diesel.

14. november 2025
Les mer
En kvinne med en håndklokke sitter ved siden av en mann i dress som snakker, ved et konferansebord med dokumenter, vann og mikrofoner. I bakgrunnen sitter andre mennesker.

Europeisk samhold på prøve – slik vil «Dronning Ursula» samle troppene 

Når topplederne i EU samles i Brussel torsdag, er det for å diskutere støtten til Ukraina, retningen i klimapolitikken og hvordan redde økonomien.  

22. oktober 2025
Les mer
Blid mann med briller og lyseblå skjorte og signalgul arbeidsjakke foran vannturbin ved et kontorbygg

Advarer mot statsstøtte til Barentshavet-rør 

Oljebransjen kan komme til å be om støtte til et gassrør fra Barentshavet, tror tidligere olje- og energiminister Tord Lien. – Da må svaret være nei, sier han.

15. oktober 2025
Les mer

Tuttifrutti-glede og blå klimamotstand

Hva kan vi forvente fra MDG og SV etter valgseieren for rødgrønn side? Og kommer det en anti-klimabølge i Høyre – eller vil partiet stå støtt på grønn omstilling?

12. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket