Det er som ledd i den omfattende «Net-Zero Industry Act» at Kommisjonen foreslår regler som den også mener vil være EØS-relevante. EU setter her et mål om at de innen 2030 skal lagre 50 millioner tonn CO2 årlig innenfor EU. Dette skal økes når avtalen blir en del av EØS. Det vil si når olje- og gassnasjonen Norge blir omfattet av de reglene som EU vedtar.

EU vil pålegge olje- og gasselskaper å bidra til å oppnå EUs mål om CO₂-lagring.

Ifølge forslaget skal kravet til lagringskapasitet for CO₂ beregnes ut fra selskapenes andel av olje- og gassproduksjon i EU fra 1. januar 2020 og til 31.12 2023.

Innen 12 måneder etter at forslaget er vedtatt skal selskapene legge frem detaljerte planer om hvordan de har tenkt å oppfylle sine bidrag til at EU når målene for CO₂-injisering innen 2030. I tillegg må de også opplyse om delmål underveis.

Energi og Klima er kjent med at dette har vakt en viss oppsikt blant aktørene på norsk sokkel. I Norge finnes det i dag betydelige prosjekter for fangst og lagring av CO₂. Målet er at dette skal bli en lønnsom næring.

Bellona: Behov for avklaringer

Miljøstiftelsen Bellona, som har vært i førersetet for utviklingen av karbonfangst og -lagring (CCS), ønsker en slik ansvarliggjøring av olje- og gasselskapene velkommen.

– Selv om det er et sårt behov for avklaringer om åpen tilgang til CO₂-lagring for industriutslipp i forslaget, går det langt i å sikre at produsenter av fossilt brensel bærer sin del av ansvaret for forurensningen de skaper, forklarer Bellonas Europa-direktør, Jonas Helseth i en pressemelding.

Hvem skal bestemme?

Dersom disse reglene vedtas, vil det være Eftas overvåkingsorgan (ESA) som skal påse at Norge og de norske selskapene oppfyller kravene.

Norsk sokkel består ikke bare av oljeselskaper som rettighetshavere. Den norske stat eier direkte via Petoro (SDØE) omkring 40 prosent av all oljen og gassen som produseres. Det er uvisst om disse reglene vil pålegge den norske stat å skaffe seg lagre for CO₂.

Norge ikke konsultert

Norske myndigheter er opptatt av at Norge skal komme med innspill til relevant regelverk. Energi og Klima har spurt Olje- og energidepartementet (OED) om innsyn i korrespondansen mellom Norge og EU, dersom OED i prosessen frem til dette forslaget ble presentert har kommet med innspill til Kommisjonen.

– OED har ikke kommet med innspill på forslaget om CO₂-injeksjonskapasitet, skriver kommunikasjonsrådgiver Benedicte Øhren Danielsen i e-post til Energi og Klima.

Savner britene?

Dette er ikke første gangen at norske myndigheter tas på senga når EU-kommisjonen forsøker å regulere olje- og gassvirksomheten. I EU-systemet behandles det nå regler for å kontrollere metanutslipp fra olje- og gassproduksjonen. Ifølge oljenæringen er disse slik skrudd sammen at de kan risikere å føre til hyppige driftsstanser og dermed mindre gasseksport til EU som resultat.

Begge disse sakene viser at brexit har hatt en betydning for olje- og gassindustrien. Det sitter ikke lenger den type fagkunnskap ved bordet i Brussel.

Offshore Norge: Jobber med å få oversikt

Bransjeorganisasjonen til olje- og gasselskapene Norge svarer slik på spørsmålet om hva det betyr for dem:

– Offshore Norge jobber med å få oversikt over hvilke konsekvenser forslaget fra Kommisjonen vil få for aktørene på norsk sokkel. Det gjelder både for dem som produserer olje og gass og dem som har planer om CO₂-lagre, skriver Ann-Cathrin Vaage i e-post til Energi og Klima. Hun er fagsjef for klimapolitikk i Offshore Norge.

Det er nemlig ikke bare rene olje- og gasselskaper som er opptatt av karbonfangst og -lagring. I deler av industrien skal det være en viss engstelse for at EU her gir oljebransjen et slags monopol på noe som kan bli en betydelig fremtidsindustri.

I forslaget åpnes det imidlertid for at oljeselskapene kan inngå avtaler eller samarbeid for å bygge ut CO₂-lagringskapasitet.

Det er heller ikke slik at det er tømte olje- og gassfelt som brukes som lagre. Nå drives det leting etter lager. Da OED nylig utlyste leteområder var det seks selskaper som søkte.

OED: Må vurdere

– Hva slags utfordringer ser OED med de forslagene som ligger her for CCS?

– CO₂-håndtering er et viktig bidrag til å nå klimamålene. En sentral del av regjeringens klimapolitikk er å bidra til at CCS kan utvikles til å bli et lønnsomt klimatiltak. Dersom dette forslaget blir vedtatt i EU, må det – om det anses som EØS-relevant – tas stilling til hvordan det skal gjennomføres i Norge, skriver kommunikasjonsrådgiver Benedicte Øhren Danielsen  i e-posten.