EU kan åpne for mer statsstøtte for å svare på USAs pakke
EU Executive Vice-Presidents Margrethe Vestager speaks during a press conference at the Delegation of the European Union in the United States in Washington, DC on December 05, 2022.
Fra 1. januar trådte USAs gigantiskestøttepakke (IRA) i kraft. 370 milliarder dollar i skattelette for å investere i grønn energi er en viktig del. Pakken er i ferd med å lokke europeisk industri til USA. EU planlegger nå et svar. Mandag og tirsdag møtes EUs finansministre. Fredag sendte EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager, et brev til finansministrene der hun lufter tanken om å gjøre den midlertidige ordningen permanent. Hun ber i brevet, som Euractiv skriver om, om å få de første reaksjonene fra finansministrene på et slikt forslag under møtet denne uken.
- Les her: Milliarder å tjene dersom Yara investerer mer i USA.
Omfatter Norge
Disse lettelsene i statsstøttereglene vil omfatte Norge som en del av EØS-avtalen. Norge er allerede i dialog med EU om dette. Utfordringen fra USA var tema på middagen som statsminister Jonas Gahr Støre, presidentene Emmanuel Macron og Ursula von der Leyen hadde i Paris før jul, får Energi og Klima bekreftet. Over taffelet i Paris ble det understreket at dette handler om å beskytte det indre markedet i EU som Norge er en del av gjennom EØS.
Mer om IRA og Europa her.
Det som Vestager foreslår, vil gi EUs medlemsland muligheten til lettere å subsidiere fornybar energi og gjennomføre skatte- og avgiftslettelser for selskaper i strategisk viktige sektorer som det er en risiko for kan flytte virksomhet til land utenfor EU.
Høy aktivitet
Det er akkurat det siste man frykter skal skje på grunn av USAs støttepakke kalt IRA.
EUs kommissær for det indre marked Thierry Breton har besøkt flere av de landene som nå frykter at industrien vil flagge ut, slik som Polen, Spania og Belgia. Kommisjonen har dette høyt på agendaen. Det er ventet at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kommer med flere detaljer når hun taler til World Economic Forum i Davos, som holdes fra 16. til 20. januar.
Undergraver indre marked?
Hvordan EU skal møte utfordringen fra USA splitter medlemslandene. En rekke økonomisk svakere medlemsland ønsker seg fond på EU-nivå. Mens de som er nettobidragsytere til EU, er lite lystne på flere fond eller at EU skal låne mer penger.
Under det midlertidige regelverket er det allerede i EU utbetalt 670 milliarder euro i støtte. Pengene brukes til å demme opp for høye energipriser og virkningen av bortfallet av russisk gass. Men dette er ujevnt fordelt. Tyskland, med sin store støttepakke, står for over 50 prosent, Frankrike for 24 og Italia for 7 prosent. De 24 andre medlemslandene «deler» resten.
Forskjellen i støttenivå mellom medlemslandene er en utfordring for det indre markedet. Kritikken av den tyske støttepakken gikk nettopp på at Tyskland undergravde prinsippet om like konkurransevilkår i EUs indre marked.
Åpningen for å gi de medlemslandene muligheten til å bruke mer på nasjonale ordninger støttes av Tyskland og Frankrike.
På toppmøtets bord
Handelskrigen over Atlanteren blir et hett tema på EU-toppmøte 9. og 10. februar. Dette ble diskutert uformelt under desembertoppmøte. EUs svar på IRA er en sak som kommer til å dominere dagsordenen for det svenske EU-formannskapet dette halvåret.