Financial Times har fått en kopi av utkastet fra Kommisjonen. Saken handler om å gjøre gass og atomkraft til en del av taksonomien. Det vil si at det omfattes av regelverket for bærekraftige investeringer. Dette vil være viktig for investorer som dermed på visse vilkår kan ha atomkraft og gass i sine bærekraftige porteføljer. En rekke storbanker har advart mot dette.

Avgjørelsen har sittet langt inne. Spørsmålene er meget følsomme og skaper sterk strid mellom EU-landene. Østerrike har truet med søksmål om Kommisjonen får gjennomslag for dette.

Tyskland mot Frankrike

Tyskland og Frankrike har stått på hver sin side i denne striden. Frankrike har ledet en blokk av omkring 10 EU-land som ønsker at atomkraften skal være bærekraftig. Tyskland er i ferd med å fase ut sin atomkraft, men vil ha behov for mer gass. Striden om disse spørsmålene har hardnet til etter hvert som energiprisene har nådd nye rekorder.

• Les Energi og klimas saker om taksonomien her

Ifølge FT.com er det to bekymringer EU-toppene har hatt når det gjelder atomkraft og gass.

Atomkraft slipper ikke ut CO₂, men det er et betydelig problem med hva en skal gjøre med avfallet. Utkastet slår fast at EU-land skal kunne anse atomkraft som bærekraftig så lenge det kan håndtere det radioaktive avfallet på en sikker måte. Det betyr at det skal tilfredsstille kravet om «ingen betydelig skade for naturen.» Det betyr at forslaget åpner for at investeringer i atomkraft ansees som bærekraftig frem til 2045.

I EU er det landene som fritt bestemmer hvilken energiform de skal ha. Det kan ikke EU diktere.

Viktig for gassens fremtid

Naturgass, som Norge eksporterer mye av til EU, produserer store mengder CO₂ når den brukes. Men Kommisjonen har lyttet til støttespillerne som hevder at dette er en energiform som forurenser mindre enn for eksempel kull. Dermed kan det i en overgangsperiode bane veien for lavere utslipp. I tråd med det som mange har pekt på, får gassen en rolle som «overgangsenergi.» Men de kraftverkene som skal bygges må tilfredsstille strenge utslippskrav. De skal ikke slippe ut mer enn 270 gram CO₂ pr kilowatt og må erstatte kull. Dette kan bli viktig for å nå målene om 55 prosent kutt i utslipp i 2030 og nullutslipp i 2050.

• Les her: Belgia avvikler gammel atomkraft – døren på gløtt for nye

Det er Kommisjonen som har fått delegert jobben med å løse floken med gass og atomkraft. Men den teksten som legges frem må ha støtte fra et flertall av medlemslandene og et flertall i Europaparlamentet. Det er ventet at forslaget er godt forankret og at det vil være mulig å få det igjennom. Ifølge EU-diplomater som er sitert i FT.com har forslaget bred støtte fra medlemslandene.

Det er derimot ventet sterke protester fra miljøbevegelsen.