EU-kommisjonen foreslår: «Flytende» pristak på gass og økt bruk av markedsmakt

Her kan du lese Kommisjonens presentasjon av forslagene.

Anslaget fra Kommisjonen er at EU vil ha behov for inntil 100 milliarder kubikkmeter gass ekstra pr. år frem til 2025, dersom all gass fra Russland stanser. Dette er omtrent det EU kjøper fra Norge pr. år.

Slik vil EU presse gasselgerne:

En viktig begrunnelse for dette felles oppkjøpet av gass, er at selskaper i medlemslandene ikke skal konkurrere seg i mellom og på den måten drive prisen opp.

Kampen om pristak

Det har lenge vært et økende press på EU-kommisjonen om å komme opp med en form for pristak på gass.  Den har vegret seg, fordi et generelt pristak på all gass kan ramme forsyningssikkerheten. I dag kjøper EU-landene mye flytende nedkjølt gass (LNG) som fraktes på skip fra USA og Midtøsten. Den kan ende i Asia om EU setter et for lavt pristak.

Det er den nederlandske gassbørsen Dutch TTF som stort sette setter prisen på gass i det europeiske markedet.

I slutten av august var gassprisen på Dutch TTF 346 euro/MWh, nå er den nede i 117 euro/MWh og for ett år siden 44 euro/MWh.  Våren 2021 var den under 20 euro/MWh.

Det er de store svingningene i pris som EU-kommisjonen vil sette en stopper for med sitt forslag. Fortsatt vil gassprisen i EU være høyere enn i for eksempel Asia for å sikre flyten av LNG fra USA og Midøsten. Gass EU-landene vil være helt avhengig av til vinteren om de skal unngå rasjonering.

Hva er "urimelig høy pris"?

Kommisjonen slår fast at målet med dagens forslag er å dempe «de urimelige høye prisene.» Men den antyder ikke nå hva den mener med «urimelige høye priser», for eksempel hvor mye over verdensmarkedspris EU vil legge seg.

Slike detaljer skal en komme tilbake til i egne detaljerte forslag, etter at EU-landene har sagt ja til prinsippet.

Mer langsiktig løsning

Dette dynamiske pristaket vil vare mens EU jobber med å etablere noe som kan erstatte TTF som prissetteren for gass i EU. Innsamling av data til denne nye indeksen starter Acer ved årsskiftet. Den skal være på plass når EU-landene våren 2023 igjen skal fylle gasslagrene og forhåpentligvis gi en gasspris som mer reflekterer produksjonskostnadene for gass.

Kommisjonen mener at TTF ikke lenger er representativ for kostnadene ved importert gass. Det var den da billig russisk rørgass dominerte importen. Etter at Russland kuttet gasseksporten, er rørgassen blitt prisdriver og en ustabil leverandør.  Mye russisk gass er nå erstattet med LNG fra USA og Midtøsten. Det betyr at man må få en annen referansepris, som ikke i samme grad kan utsettes for spekulasjon, noe som er EUs mål.

Er det nok?

En rekke EU-land ønsker en spansk/portugisisk modell for pristak. Der subsidieres gass som brukes til å produsere strøm. Kommisjonen er skeptisk til en slik modell for hele EU, men åpner derimot for å diskutere en slik løsning videre med medlemslandene. Forutsetningen er at dette ikke fører til økt gasskonsum og tar hensyn til EU-landenes ulike finansielle situasjon. Langt i fra alle EU-land har økonomi til å subsidiere gass.

De første reaksjonene på om EU-landene synes dette tiltaket et omfattende nok, får resten av verden på EU-toppmøtet torsdag og fredag denne uken. I tillegg når energiministerne møtes 25. oktober.

Alt i forkant var det EU-diplomater fra ulike land som advarte Kommisjonen mot å komme med for veike tiltak. Men selv om et stort flertall EU-land har uttrykt støtte til en makspris, er det ikke slik at de samme landene er enige om en modell for dette. Den løsningen som legges frem nå, er den samme som var et hett tema på det uformelle energiministermøte i Praha for en uke siden.

Kommisjonen vil også skjerpe solidaritetsmekanismene mellom medlemslandene, slik at gassen kommer dit der behovet er størst.

EUs energikommissær Kadri Simson sa at denne mekanismen blir viktig, fordi en ikke kan utelukke at det blir en forsyningskrise til vinteren.

Europeisk samhold på prøve – slik vil «Dronning Ursula» samle troppene