Om et par uker er det ventet at EU-kommisjonen vil fortelle nærmere hva den vil foreslå av endringer i det europeiske strømmarkedet. EUs energikommissær Kadri Simson sa i en høring i Europaparlamentet tirsdag at det snart vil bli lagt frem et forslag som skal på høring. Forslaget kommer før EU-toppmøtet 15. og 16. desember. Etter en høring vil et konkret lovforslag komme, etter planen i første kvartal neste år.

Høster storm

Alt før dette forslaget er lagt frem, har elektrisitetsprodusentene varslet stor bekymring. De nordiske produsentenes organisasjoner, Nordenergi, frykter at EU skal tukle med et marked som de mener fungerer og som har tjent både produsenter og forbrukere bra.

Men foreløpig vet man lite om hva Kommisjonen konkret vil foreslå.

I midten av november møtte visegeneraldirektør Mechthild Wörsdörfer fra DG Energi til høring i Europaparlamentet for å gi en viss pekepinn om hva reformen vil inneholde.

Ifølge Wörsdörfer vil reformen inneholde fire hovedelementer.

• Forbrukerne skal skjermes mot de høyeste prisene på el-markedet. Det betyr å finne en måte hvor gasskraft ikke presser opp strømprisene, slik som skjer i dag.
• Prisvolatiliteten må dempes. Likviditeten og investeringsviljen må øke.
• Det må bygges bedre og mer infrastruktur mellom medlemslandene.
• Det må komme reguleringstiltak og institusjonelle tiltak på plass.

Skal ha prisene ned

EU-kommisjonens president i Ursula von der Leyen har ved flere anledninger karakterisert EUs marked for elektrisitet som mangelfullt.

– Dagens utforming av elektrisitetsmarkedet – basert på hvordan det fungerer – yter ikke rettferdighet til forbrukerne lenger, slo Kommisjonens president fast da hun i september holdt sin årstale.

Men heller ikke hun har vært særlig konkret om hva hun faktisk ønsker seg, bortsett fra at gassprisen ikke skal fortsette å presse opp strømprisen.

Gassprisen et problem

I den energikrisen som er skapt av Russlands krig mot Ukraina, har gassprisen steget til nivåer som en aldri har opplevd tidligere.

Gassprisen driver opp strømprisen og har skapt store økonomiske problemer for stater, næringsliv og husstander. Grunnen til dette er at prisen for strøm settes i et marginalprissystem. Det betyr at strømmen fra det kraftverket som lager den dyreste elektrisiteten for å møte etterspørselen den dagen, setter prisen for alle produsentene. I praksis betyr det at det er gasskraftverkene som setter prisen, selv om det kommer stadig mer billig fornybar energi på markedet.

Det er dette som Kommisjonen i første rekke vil gjøre noe med når den nå skal reformere markedet. Men det er flere som advarer mot å forhaste seg når det gjelder reform av markedet. De høye gassprisene akkurat nå skyldes den helt ekstraordinære situasjonen som er skapt av Russland som bruker gass som våpen.

Barnet og badevannet

Et eksempel på hvor kontroversiell den varslede reformen er, kommer frem i en felles henvendelse til EU fra de nordiske energiselskapenes organisasjoner samlet i Nordenergi.

På en pressebriefing som Nordenergi hadde i Brussel i november, ble det advart kraftig mot at reformen skal gjennomføres som en hastereform for å rette opp i en akutt situasjon.

De nordiske energiselskapene er ikke de eneste som er engstelig for at en slik reform kjøres igjennom i hurtigtogsfart. Det er en bekymring som mange aktører i Brussel deler.

De nordiske selskapene mener at det er nødvendig med en forsiktig reform. De minner også om at det Kommisjonen nå karakteriserer som en ikke-fungerende modell, i 2020 leverte rekordlave strømpriser.

Heller ikke EUs energibyrå ACER har sett det store behovet for en omfattende reform av EU strømmarked. Det mener politikerne heller skulle trappe opp det grønne skiftet og støtte forbrukere som rammes av de høye energiprisene.

Beholde investeringsviljen

Produsentene er opptatt av at en ikke foretar seg noe som demper investeringsviljen i sektoren. Noe som vil gå utover det grønne skiftet. De mener støtteordninger må demme opp for de problemene som de høye strømprisene fører med seg. Men forutsetningen er at støtteordningene ikke fører til økt forbruk.

EU-landene har allerede innført en rekke støtteordninger for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Men EU-kommisjonen er under sterkt press om å komme opp med noe mer.