EU-kommisjonen satser på å løse energikrisen på sikt

– Den situasjonen vi nå har, er ikke et resultat av EUs klimaambisjoner, slo energikommissær Kadri Simson fast da hun onsdag formiddag presenterte den lenge etterlengtede verktøykassen for å få ned energiprisene.

I kjølvannet av energikrisen som rir EU-landene, har det vært flere røster som har hevdet at EU må dempe ambisjonene. På miljøministrenes møte i Luxembourg nylig var det flere EU-land som ga uttrykk for skepsis til å få veitransport og bygg omfattet av et eget kvotehandelssystem, slik Kommisjonen foreslår i sin «Fit for 55-pakke.» Men noen endringer av klimaambisjonene avviste Simson.

I sin presentasjon sa Simson at Kommisjonen regner med at prisene vil stabilisere seg først i april. Dermed kan en kald vinter føre til høyere priser.

Ingen løsning på EU-nivå

En rekke av EUs medlemsland har krevd at det skal finnes løsninger på EU-nivå. Blant annet har flere land ønsket å se nærmere på elektrisitetsmarkedet. Men Kommisjonen vil ikke gripe inn i EUs frie el-marked. I sin presentasjon understreket også kommissæren at hvert lands energimiks er den enkelte medlemsstats ansvar.

De tiltakene som Kommisjonen har listet opp, skal være målrettet og de skal ikke være i strid med EU-reglene. Det betyr at medlemslandene kan gi direkte støtte til svake grupper som nå sliter med regningen, og Kommisjonen kommer til å åpne for direkte statsstøtte til bedrifter som får store problemer på grunn av de høye strøm- eller gassprisene.

Det skal ikke lenger være slik at folk som ikke klarer å betale for gass eller strøm, opplever at den blir kuttet, og det skal være lettere for forbrukere å få utsatt strømregninger.

EU-landene har i årets ni første måneder tjent 10,8 milliarder euro ekstra på de høye kvoteprisene som følge av økte energipriser. Kommisjonen peker på at dette er inntekter som nå kan brukes for å hjelpe dem som er hardest rammet.

Seks land har allerede satt i verk slike tiltak, og en rekke har varslet Kommisjonen om at de vil følge etter.

Tiltak på sikt

Kommisjonen peker nok en gang på behovet for å øke investeringene i fornybar energi. Dette for å redusere avhengigheten av import av blant annet gass. EU importerer i dag 90 prosent av all gassen de bruker. Et av tiltakene som blir presentert mer i detalj i desember, er at EU vil utvikle lagerkapasitet blant annet for gass.

Det har vært flere påstander om manipulering av energimarkedet. Kommisjonen sier at den vil slå hardt ned på forsøk på å manipulere markedet eller hindre fri konkurranse. Det gjelder enten det er i strøm-, i gass- eller i kvotemarkedet.

Russiske Gazprom har blitt beskyldt for å manipulere gassmarkedet ved å holde gass igjen. Simons svarte på direkte spørsmål at Kommisjonen ser nærmere på de ulike påstandene som har kommet frem, inkludert om Gazprom.

Hun skrøt av Norge som nå øker gasseksporten til EU. I tillegg kom det frem på pressekonferansen at kommissæren om kort tid skal besøke olje- og gassland i Midtøsten. Der vil forsyningssikkerhet være tema.

Atomkraftens fremtid

Krisen i energimarkedet i EU har også ført til en økt oppmerksomhet om atomkraft. Kommissæren ville ikke si noe om hvilken konklusjon Kommisjonen vil trekke om atomkraften blir en del av taksonomien. Det betyr at den blir ansett som bærekraftig. Dette skal trolig avgjøres i høst, og det er betydelig uenighet innad i EU om dette.

Men hun understreket at det er medlemslandene og ikke EU som er ansvarlig for energimiksen. En rekke EU-land har meddelt at de ser på atomkraft som en viktig del av sin energimiks.