Det var på energiministermøtet like før jul at det ikke lyktes å få et flertall av medlemslandene med på mer ambisiøse mål for fornybar energi.

I «Fit for 55-pakken» har Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet allerede sagt ja til å gå til 40 prosent. Det skjedde i vår.  

Krigen skjerper målene

Etter Russlands invasjon i Ukraina la Kommisjonen frem en pakke med ytterligere tiltak, kalt «Repower EU.» Her forslår Kommisjonen å øke andelen fornybar energi til 45 prosent innen 2030. Det har Europaparlamentet sagt ja til, men som det ikke ble enighet om da energiministerne møttes den 19. desember.

Det er i en revisjon av fornybardirektivet at Kommisjonen i mai i 2022 la frem det nye og mer ambisiøse målet på 45 prosent.

Det avtroppende tsjekkiske formannskapet har jobbet med å løse denne floken i hele høst.

På Sveriges bord

Sverige, som overtar formannskapet fra nyttår, skal lede disse forhandlingene på vegne av medlemslandene (Ministerrådet).

• IEA: Sterk økning i fornybar energi.

Den nye borgerlige regjeringen i Sverige henter støtte fra Sverigedemokratene (SD) som har presset på for å slakke på en del av de klimapolitiske målene. Det gjør at dette også kan bli en trøblete sak mellom de den svenske regjeringen og støttepartiet SD.

• Les mer om den nye svenske regjeringens klimapolitikk her.

Nå skal dette forhandles om det forsterkede målet i de såkalte trilog-forhandlingene der Europaparlamentet, Ministerrådet med hjelp av Kommisjonen skal bli enige. Først når EU-institusjonene er enige kommer ette til å bli vedtatt i EU.  Historisk har Sverige vært en pådriver i EU i klimapolitikken.

Kan bli kompromiss?

Noen av medlemslandene som stemte for 40 prosent, er åpne for at de kan godta en forhandlet løsning som betyr at en setter mer ambisiøse mål. Men dette blir tøffe forhandlinger mellom EU-institusjonene og blant medlemslandene.

EUs energikomissær Kadri Simson var åpenbart ikke fornøyd med at medlemslandene før jul ikke stilte seg bak Kommisjonens forslag. Hun ga på pressekonferansen 19. desember uttrykk for at hun håpet medlemslandene ville øke sine ambisjoner under forhandlingene med parlamentet.

Sist det var en slik strid mellom Ministerrådet på den ene siden og Europaparlamentet på den andre sto striden om å øke fra 30 til 35 prosent. Da, i 2018, endte de med et kompromiss på 32,5 prosent.

Flere kontroversielle forslag

En økning av fornybarkravet er ikke den eneste delen av «Repower EU-pakken» som er kontroversiell. Her ligger det også forslag om å forenkle konsesjonsbehandling for fornybar energi. Det mest omstridte er at det skal pekes ut egne områder (to-go areas) spesielt egnet for utbygging av for eksempel vindkraft. I slike områder skal utbyggingen godkjennes raskere og i noen tilfeller uten krav til miljømessig eller annen konsekvensutredning. Kommisjonen foreslo at det i slike områder skal settes en grense på seks måneder for konsesjonsbehandling. Rådet ønsker ett år for landanlegg og to år for havvind.

Kommisjonen får mye igjennom

Kommisjonen har i grove trekk fått tilslutning til sine forslag, men det gjenstår viktige avklaringer av detaljer som det skal forhandles om i trilogen. Generelt ønsker medlemslandene litt mer tid til å gjennomføre endringene enn det Kommisjonen legger opp til.

De reglene som nå legges frem i «Repower EU-pakken» er EØS-relevant. Endrede konsesjonsbetingelser har allerede vakt sterke reaksjoner i Norge. Olje- og energiminister Terje Aasland har uttrykt skepsis til å endre reglene for konsesjonsbehandling av vind- og solkraft. Her kan det ligge an til dragkamp med EU for Ap-Sp-regjeringen.