EU legger frem strategi for økonomisk sikkerhet: Skal kutte bånd til Kina

Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager sa på pressekonferansen tirsdag at det er viktig for EU at unionen ikke kommer i en situasjon der man er så avhengig av import fra et land at dette kan brukes som et økonomisk våpen og presse EU.

Det er ikke minst metaller til solcellepaneler og batterier dette gjelder. I noen tilfeller er EU helt avhengig av import av dette fra blant annet Kina.

Opp på toppmøtet

Dette er det bærende elementet i strategien som nå skal diskuteres med medlemslandene og Europaparlamentet. Dokumentet, som har form av en såkalt kommunikasjon, kan sammenlignes med en stortingsmelding og kommer til å bli en hovedsak på EU-toppmøtet 29. og 30. juni. Der vil Kommisjonen få de første signalene om hvor langt medlemslandene er villige til å gå.

Les mer om Kommisjonens forslag her.

Senere vil Kommisjonen komme tilbake med konkrete lovforslag.

Lært av avhengighet av Russland

Før krigen i Ukraina var flere land avhengige av import av gass fra Russland. Dokumentet viser at EU har lært en lekse. EU ønsker ikke å komme i en lignende situasjon i forhold til andre eksportører av energi eller metaller. Nemlig å gi disse et økonomisk våpen som de kan bruke mot EU i en krisesituasjon, slik den russiske president Vladimir Putin gjorde før og etter angrepet på Ukraina. Ved å redusere gasseksporten, sendte han gassprisene opp.

Kontrollere oppkjøp

EU skal også styrke kontrollen over utenlandske investeringer i kritisk infrastruktur i EU. I dag er kinesisk kapital inne i alt fra havner til energiselskaper i visse EU-land.

Målet er å styrke EUs mulighet til å gripe inn når selskaper er i ferd med å inngå avtaler med autokratiske regimer. Det være seg der selskaper fra slike land kjøper opp noe i EU, eller man inngår salgsavtaler. EU er spesielt oppmerksom på eksport av teknologi som kan brukes til militære formål eller til å bryte menneskerettigheter, for eksempel overvåkingsteknologi.

På sin korte pressekonferanse ble kommisjonens president Ursula von der Leyen spurt om dette vil stanse investeringene som Kina for eksempel gjør i havner i ulike EU-land.