Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager sa på pressekonferansen tirsdag at det er viktig for EU at unionen ikke kommer i en situasjon der man er så avhengig av import fra et land at dette kan brukes som et økonomisk våpen og presse EU.

Det er ikke minst metaller til solcellepaneler og batterier dette gjelder. I noen tilfeller er EU helt avhengig av import av dette fra blant annet Kina.

Opp på toppmøtet

Dette er det bærende elementet i strategien som nå skal diskuteres med medlemslandene og Europaparlamentet. Dokumentet, som har form av en såkalt kommunikasjon, kan sammenlignes med en stortingsmelding og kommer til å bli en hovedsak på EU-toppmøtet 29. og 30. juni. Der vil Kommisjonen få de første signalene om hvor langt medlemslandene er villige til å gå.

Les mer om Kommisjonens forslag her.

Senere vil Kommisjonen komme tilbake med konkrete lovforslag.

Lært av avhengighet av Russland

Før krigen i Ukraina var flere land avhengige av import av gass fra Russland. Dokumentet viser at EU har lært en lekse. EU ønsker ikke å komme i en lignende situasjon i forhold til andre eksportører av energi eller metaller. Nemlig å gi disse et økonomisk våpen som de kan bruke mot EU i en krisesituasjon, slik den russiske president Vladimir Putin gjorde før og etter angrepet på Ukraina. Ved å redusere gasseksporten, sendte han gassprisene opp.

Kontrollere oppkjøp

EU skal også styrke kontrollen over utenlandske investeringer i kritisk infrastruktur i EU. I dag er kinesisk kapital inne i alt fra havner til energiselskaper i visse EU-land.

Målet er å styrke EUs mulighet til å gripe inn når selskaper er i ferd med å inngå avtaler med autokratiske regimer. Det være seg der selskaper fra slike land kjøper opp noe i EU, eller man inngår salgsavtaler. EU er spesielt oppmerksom på eksport av teknologi som kan brukes til militære formål eller til å bryte menneskerettigheter, for eksempel overvåkingsteknologi.

På sin korte pressekonferanse ble kommisjonens president Ursula von der Leyen spurt om dette vil stanse investeringene som Kina for eksempel gjør i havner i ulike EU-land.

I sitt svar understreket hun at dette er saker som må vurderes konkret fra sak til sak.

Skal følge WTO-reglene

EU-kommisjonens president sa at EU er den første til å legge frem en slik samlet strategi.

Under pressekonferansen ble det understreket at det EU legger opp til, ikke skal bryte mot de internasjonale forpliktelsene som EU har inngått. Det betyr at de skal være innenfor reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Nevner ikke Kina

Selv om mange av tiltakene retter seg mot Kina, er ikke Kina direkte nevnt i dokumentet som er på 17 sider. Men dokumentet tolkes som et endelig farvel til tanken om globalisering. Dette avviste von der Leyen. Hun mente at dette var regler som måtte til for at EU skal kunne opptre som en partner i verdenshandelen.

­– Men vi må innse at verden er blitt mer geopolitisk og utfordrende. Dette er grunnen til at økonomisk sikkerhet er en prioritet for EU og våre partnere, sa hun.

Ønsker å gripe inn

Kort sagt skal EU, på en helt annen måte enn tidligere, kunne gripe inn i europeiske selskapers investeringer eller kundeforhold til selskaper i land utenfor EU. Men her støter EU på et annet problem. Regler for å begrense investeringer og eksport er det medlemsstatene som håndterer.

EUs utenrikspolitisk ansvarlige Josep Borrell understreket at man har respekt for dette, men også at det vil være en felles EU-interesse her. Hvordan dette skal håndteres, blir nå tema i de videre drøftingene med medlemslandene og Europaparlamentet, før Kommisjonen kommer med lovforslag i slutten av året.

Inviterer inn flere land

EU varsler også en opptrapping av samarbeide med tredjeland om økonomisk sikkerhetsstrategi. Dette vil først starte med land som de som er med i EØS, USA og andre likesinnede. Men Borrell var også opptatt av at man skal trekke med seg en større gruppe land.