Krav om å holde lagre
Dersom EU eller nasjonale myndigheter innfører krav om at gasselskapene må ha nær fulle lagre når vinteren setter inn, kan dette bli en stor utfordring for disse kommersielle aktørene. Det er selskaper som leverer gass, bruker gass til å lage strøm, eller selskaper som selger gass. Russiske Gazprom eier lagre i flere EU-land.
Fredag hadde Bruegel et webinar om hvordan EU skulle utvikle en felles holdning til strategiske lagre. Georg Zachmann, som er seniorforsker ved Bruegel, understreket at en ikke kan forvente at energiselskapene skal ta all risikoen ved å fylle opp lagrene. Han viste til at med dagens priser har de ikke noe incitament til å kjøpe gass for å lagre og dermed bidra til enda høyere priser.
I rapporten peker Zachmann og de andre forskerne på at denne løsningen kan bli et redskap i hendene på Gazprom og dermed den russiske presidenten.
Gazprom med nøkkelen
Dersom de europeiske selskapene ikke kjøper gass og bygger lagre, kan Gazprom strupe eksporten såpass at prisene forblir skyhøye. Dersom selskapene fyller lagrene på uvanlige høye sommerpriser, kan de til høsten sende til Europa gass de har holdt tilbake. Dette er tilpasninger som Gazprom kan gjøre innenfor kontraktene de har, fordi disse har slingringsmonn når det gjelder volum.
Økt tilførsel av gass på høsten vil få gassprisen til å stupe. Dermed vil de europeiske gasselskapene sitte med rådyr gass på lagre som de eventuelt må selge med store tap.
Bruegel-forskerne betegner dette som en mulig catch-22-situasjon.
Regningen til staten?
Bruegel-forskernes løsning på dette er at det må til en risikodeling mellom regjeringene og selskapene for å sikre at en får gass. EU har allerede signalisert at man ser på et mer samordnet innkjøp av gass, noe som kan hindre at EU-land konkurrerer om gass og overbyr hverandre og dermed også øker gassprisen.
I utkastet til meldingen om energisikkerhet som EU-kommisjonen legger frem neste uke, peker den på at det er åpning i regelverket i EU for at medlemsland kan gi støtte. ("Member States can provide aid to incentivise suppliers to ensure sufficient levels of gas storage under Article 107(3)(c) TFEU"). Men innretting og omfang av dette vil være et politisk spørsmål. Kommisjonens hovedstrategi for å komme ut av gass- og energikrisen er en enorm satsing på fornybar energi.
Derfor steg prisene
Nå er det ikke bare krigen i Ukraina, og Russland, som har ansvaret for at det er høye gass- og strømpriser særlig i Europa.
I 2020 falt gass- og oljepris som følge av covid. I 2021 hentet verdensøkonomien seg raskere inn enn ventet, dermed økte etterspørselen etter gass både i Asia og Europa.
Laster med nedkjølt gass (LNG) ble sendt fra USA og til Asia der betalingsviljen var høyere enn i Europa.
I 2021 ble det handlet totalt 5400 TWh LNG med Kina, Japan og Sør-Korea som er de største avtagerne.
Ikke nok gass – for lite fornybar
IEA skrev i en analyse i oktober at olje- og gassindustrien ikke klarte å møte den økte etterspørselen, blant annet på grunn av lave investeringer i ny olje- og gassproduksjon i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014-15 og i 2020. Industrien hadde derfor liten fleksibilitet. Samtidig hadde ikke de ulike landene investert nok i ny fornybar energi til å tette det gapet som oppsto. I tillegg var det kaldt. Temperatursvingninger påvirker gasskonsumet.
Alt dette førte til at prisene på kull og gass begynte å stige, men skjøt virkelig fart i fjor høst. Det at russiske Gazprom holdt igjen gass til det europeiske markedet, og senere krigen i Ukraina, bidro i tillegg til høyere priser på gass i Europa. Økt bruk av kull førte til at prisen for utslippskvoter satte rekord. Særlig høye gasspriser, men også høye kvotepriser, bidro til å presse strømprisene opp. Denne uken legger EU frem meldingen om nye tiltak for å stabilisere energimarkedet og ikke minst videreføre støtten til husstander og småbedrifter.
