Både EU og IEA mener at EU-landene må fylle opp gasslagrene til 80 eller 90 prosent før høsten setter inn. Dette for å kunne klare seg, dersom gassflommen fra Russland helt eller delvis stanser.

Det store spørsmålet er hvem som skal ta regningen for dette?

Trenger store mengder

Den Brussel-baserte tankesmien Bruegel skriver i en rapport at EU ved utgangen av februar har omkring 320 TWh i gasslagre.

Et gjennomsnitt av forbruket i mars for årene 2018-2021 viser at konsumet er omkring 440 TWh, mens det i sommermånedene synker til 240 TWh.

Dersom lagrene skal fylles til 80 eller enda mer 90 prosent, kommer det til å kreve omkring 700 TWh med gass, som må kjøpes inn.

På de prisnivåene som gass ble omsatt for i Europa i slutten av februar, betyr det en utgift på minst 70 milliarder euro eller tilsvarende 700 milliarder kroner. Til sammenligning ville en slik oppgradering av lagrene kostet 12 milliarder euro eller 120 milliarder kroner for ett år siden, ifølge Bruegel.

Må importere – blir dyrt

Gassen som skal til for å fylle disse lagrene, er stort sett flytende nedkjølt gass (LNG) som fraktes på skip fra Australia, Midtøsten og USA.

I sine beregninger har Bruegel lagt til grunn at Norge, Aserbajdsjan og Nord-Afrika fortsetter å levere gass som normalt via rør og at det importeres så mye nedkjølt flytende gass (LNG) som EU-landene kan.

Hør podkasten: Krig og energisikkerhet

Kjøp om sommeren

Tommelfingerregelen i gassmarkedet har vært at man fyller opp lagrene i sommermånedene da etterspørselen er mindre og prisene er lavere. 2022 er ikke noe normalår. De høye gassprisene vil holde seg igjennom sommeren, ifølge den nederlandske gassbørsen TTF. Det er lite som tyder på at de vil falle dramatisk før en gang i 2023 eller 2024.

Akkurat nå er det ingenting som tyder på at gassflommen fra Russland avtar, i helgen ble det eksportert gass fra Russland via Ukraina til EU som normalt, skriver Libre Eco.

IEA, som ifølge egne beregninger mener at gasslagrene bør være 90 prosent i oktober for at EU skal klare vinteren med lite eller ingen gass fra Russland, slår lakonisk fast at det å sikre lagrene, vil øke prisene.

• Her kan du lese de 10 IEA-rådene om hvordan EU skal bruke mindre russisk gass.

Krav om å holde lagre

Dersom EU eller nasjonale myndigheter innfører krav om at gasselskapene må ha nær fulle lagre når vinteren setter inn, kan dette bli en stor utfordring for disse kommersielle aktørene. Det er selskaper som leverer gass, bruker gass til å lage strøm, eller selskaper som selger gass. Russiske Gazprom eier lagre i flere EU-land.

Fredag hadde Bruegel et webinar om hvordan EU skulle utvikle en felles holdning til strategiske lagre. Georg Zachmann, som er seniorforsker ved Bruegel, understreket at en ikke kan forvente at energiselskapene skal ta all risikoen ved å fylle opp lagrene. Han viste til at med dagens priser har de ikke noe incitament til å kjøpe gass for å lagre og dermed bidra til enda høyere priser.

I rapporten peker Zachmann og de andre forskerne på at denne løsningen kan bli et redskap i hendene på Gazprom og dermed den russiske presidenten.

Gazprom med nøkkelen

Dersom de europeiske selskapene ikke kjøper gass og bygger lagre, kan Gazprom strupe eksporten såpass at prisene forblir skyhøye. Dersom selskapene fyller lagrene på uvanlige høye sommerpriser, kan de til høsten sende til Europa gass de har holdt tilbake. Dette er tilpasninger som Gazprom kan gjøre innenfor kontraktene de har, fordi disse har slingringsmonn når det gjelder volum.

Økt tilførsel av gass på høsten vil få gassprisen til å stupe. Dermed vil de europeiske gasselskapene sitte med rådyr gass på lagre som de eventuelt må selge med store tap.

Bruegel-forskerne betegner dette som en mulig catch-22-situasjon.

Regningen til staten?

Bruegel-forskernes løsning på dette er at det må til en risikodeling mellom regjeringene og selskapene for å sikre at en får gass. EU har allerede signalisert at man ser på et mer samordnet innkjøp av gass, noe som kan hindre at EU-land konkurrerer om gass og overbyr hverandre og dermed også øker gassprisen.

I utkastet til meldingen om energisikkerhet som EU-kommisjonen legger frem neste uke, peker den på at det er åpning i regelverket i EU for at medlemsland kan gi støtte. («Member States can provide aid to incentivise suppliers to ensure sufficient levels of gas storage under Article 107(3)(c) TFEU»). Men innretting og omfang av dette vil være et politisk spørsmål. Kommisjonens hovedstrategi for å komme ut av gass- og energikrisen er en enorm satsing på fornybar energi.

Derfor steg prisene

Nå er det ikke bare krigen i Ukraina, og Russland, som har ansvaret for at det er høye gass- og strømpriser særlig i Europa.

I 2020 falt gass- og oljepris som følge av covid. I 2021 hentet verdensøkonomien seg raskere inn enn ventet, dermed økte etterspørselen etter gass både i Asia og Europa.

Laster med nedkjølt gass (LNG) ble sendt fra USA og til Asia der betalingsviljen var høyere enn i Europa.

I 2021 ble det handlet totalt 5400 TWh LNG med Kina, Japan og Sør-Korea som er de største avtagerne.

Ikke nok gass – for lite fornybar

IEA skrev i en analyse i oktober at olje- og gassindustrien ikke klarte å møte den økte etterspørselen, blant annet på grunn av lave investeringer i ny olje- og gassproduksjon i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014-15 og i 2020. Industrien hadde derfor liten fleksibilitet. Samtidig hadde ikke de ulike landene investert nok i ny fornybar energi til å tette det gapet som oppsto. I tillegg var det kaldt. Temperatursvingninger påvirker gasskonsumet.

Alt dette førte til at prisene på kull og gass begynte å stige, men skjøt virkelig fart i fjor høst. Det at russiske Gazprom holdt igjen gass til det europeiske markedet, og senere krigen i Ukraina, bidro i tillegg til høyere priser på gass i Europa. Økt bruk av kull førte til at prisen for utslippskvoter satte rekord. Særlig høye gasspriser, men også høye kvotepriser, bidro til å presse strømprisene opp. Denne uken legger EU frem meldingen om nye tiltak for å stabilisere energimarkedet og ikke minst videreføre støtten til husstander og småbedrifter.