Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet ble mandag enige om det som blir det nye oppdaterte avløpsdirektivet for tettsteder. Dette direktivet vil sette nye og strengere krav til å rense kloakk, noe som vil bli kostbart for kommuner og husstander. Men det er industrien som må ta store deler av regningen.

Over 1000 innbyggere

Et av tiltakene er at grensen for å rense settes til tettsted over 1000 innbyggere.  Norge har argumentert for den gamle grensen på 2000 innbyggere og at en må opprettholde ulike regler for utslipp til sjø og til innsjø.

I dagens regelverk er grensen 2000 innbyggere ved utslipp til ferskvann og 10.000 innbyggere for utslipp til sjø. Nå vil tettsteder fra 1000 innbyggere bli omfattet av de nye strenge reglene, men det vil først gjelde fra 2035.

Norge omfattes av de nye reglene, fordi direktivet er EØS-relevant.

Les pressemeldingen fra Kommisjonen her og fra Europaparlamentet her.

Bedre rensing av avløpsvann skal gjøre at dette kan resirkuleres blant annet til jordbruksformål. Det understrekes at dette er meget viktig i områder av EU der det i dag ofte oppstår vannmangel.

Det er også overgangsordninger frem til 2040 og 2045 for å fjerne visse stoffer.  Kontrollen av mikroplast i renset vann skal også skjerpes.

• Les mer om hva Norge ønsker her.

Alle detaljer i overgangsordningene vil ikke være klare for den endelige juridiske teksten er skrevet ut.

Industrien må ta regningen

En stor del kostnadene for de skjerpede kravene om rensing vil havne hos produsenter av kosmetikk og farmasøytiske produkter etter et forurenser-betaler-prinsipp. Dette er produkter som representerer en spesiell utfordring, og hvor EU nå innfører et utvidet produktansvar. Men dette vil i første rekke omfatte byer. På denne måten vil en dempe utgiftene for kommuner og husstander, understrekes det i forliket. Det er antatt at 80 prosent av de økte kostnadene ved rensing vil havne hos denne industrien.

Mer grønn energi

Forliket som nå er inngått slår fast at renseanleggene også må redusere sine utslipp av drivhusgasser, og på den måten gi sitt bidrag til at EU når sine mål om klimanøytralitet. Derfor skal renseanleggene i økende grad bruke fornybar energi. Det settes opp mål for dette. I 2030 skal fornybar energi utgjøre 20 prosent, 40 prosent i 2035, 70 prosent i 2040 og i 2045 skal hele sektoren bruke fornybar energi.

Med Norges andel vannkraft i strømforsyningen, vil ikke dette skape store problemer.

Europaparlamentet og Ministerrådet skal nå formelt godkjenne den teksten som er fremforhandlet. Det betyr at det nye direktivet vil tre i kraft i løpet av året.