Klima- og energispørsmål havnet i skyggen av situasjonen i Midtøsten og krigen i Ukraina på ukens toppmøte. EU-landene gjorde alt de kunne for å understreke at de står skulder ved skulder med Ukraina.

I tillegg avslørte møtet at det er ulike tilnærminger til krigen mellom Hamas og Israel. Det bidrar til å svekke EU som en samlet, sterk utenrikspolitisk aktør. Etter fire timers forhandlinger ble toppmøtet enige om formuleringene om situasjonen i Midtøsten.

Men selv om internasjonale akutte kriser dominerte, er økonomi og konkurransekraft et tema som er alvorlig nok for EU. Dette omfattet også en stigende bekymring over at toll og subsidier utvikler seg til en handelskrig med USA og Kina. Noe som kan true EUs konkurransekraft og industrielle base.

USA og Kina er skurkene

Kina og USA skaper problemer for EU som også griper inn i det grønne skiftet. Det er særlig produkter fra Kina som utkonkurrerer europeiske, som bekymrer.

I høst har det kommet nyheter om at EU-kommisjonen vil se nærmere på kinesisk import av elbiler til Europa. Mange mener at dette er dumping.

EU setter rekord i å installere solkraft, men panelene importeres fra Kina, som utkonkurrerer europeisk industri.

Nylig presenterte Kommisjonen en vindkraftpakke som skal sørge for at Europa har en levedyktig vindindustri og at det bygges mer vindkraft. Men også her er konkurransen fra Kina betydelig.

I tillegg er EU-toppene bekymret for handelssituasjonen med USA. Like før et EU-USA-toppmøte nylig, klarte ikke partene å enes om toll på metaller.

IRA skaper trøbbel

I snart ett år har EU vært bekymret for virkningene av president Joe Bidens støttepakke, som med store skattekreditter skal sikregrønne investeringeri USA. Pakken kalles The Inflation Reduction Act (IRA).

Toppmøtet oppfordrer derfor «Kommisjonen til å jobbe intensivt med å dempe de problematiske og diskriminerende elementene i IRA.» Industri fra EU-land vil ikke få de samme betingelsene på markedet i USA som land som har handelsavtale med USA.

Konkret ber derfor EU-toppene om at EU må behandles som en partner med handelsavtale og få de samme fordelene som land som har slik avtale.

EU frykter at USA skal bruke denne støttepakken til å trekke til seg investeringer og utløse en slags subsidiekrig over Atlanteren.

Statsstøtte og det indre markedet

Under det svenske EU-formannskapet, som ble avsluttet i sommer, rykket spørsmålet om EUs konkurranseevne oppover på den politiske dagsordenen. Toppmøtet gjentok tidligere formuleringer om at man må sette i verk tiltak for å sikre unionens langsiktige konkurransekraft. Kommisjonen og medlemslandene må forbedre rammevilkår for investeringer og lette vilkårene for små og mellomstore bedrifter.

EU-kommisjonen har det siste året lagt frem reform av EUs strømmarked, lov om kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act) og en lovgivning for å utvikle nullutslippsindustri (Net-Zero Industry Act).

Disse tre lovene er nå inne i sluttspurten i EU-institusjonene. Toppmøtet oppfordret Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet til å forsere arbeidet med disse.

Reformen av strømmarkedet skal bidra til å sikre forbrukerne billigere og mer ren strøm. De to andre lovene skal bidra til å gjøre EU mindre avhengig av å importere råvarer fra land som Kina og bygge opp en egen, sterk grønn industri.